Fra landet der ingengting skjer sender vi alle de beste ønsker for det nye året! Her er arbeidsiver og treningsmotivasjon like lav som blodtrykket. Har ikke lest en linje eller skrevet en tøddel siden jeg gikk fra jobben 21. desember, og trene har vi jo ikke gjort siden november. Undertegnede tilbringer mesteparten av sin dyrebare tid under et par enorme dundyner som Frk.Frysepinn fikk til jul. Fryd er passe mellomfornøyd, men  så lenge hun får sin daglige mil holder hun seg nogenlunde i ro. Nyttårsaften forløp uten dramatikk. Fryd gikk til sengs i 2007 og våknet i 2008. Tror hun skiftet sovestilling et par ganger mens krigen raste, men det var også hele hennes reaksjon på bakkestyrkene som rykket inn like under hennes leie. Likevel fikk året den verst tenkelige start for henne etter ekstasen som oppstod ved oppdagelsen av at hennes nære miljø var fyllt opp med champagnekorker og små morsomme pinner: en dusj! Som alle badenymfer med respekt for seg selv hater hun dusjen. Jeg er grei og lar henne slippe med en vask eller to i året og nå har vi unnagjort vask 2008. Damen har nemlig bestemt seg for å kvitte seg med alle fjorårets hår, herre jemini som hun røyter. Hun er for lengst nede på det brune, men det ser ut til å være mye mer der det kommer i fra. Det ramler av svære flak med hår - hår - hår! Ser virkelig fram til at pels 2008 er på plass og tenkte at en vask ville hjelpe på prosessen. Nå er hun like røytende, men i alle fall velduftende røytende i sitt treningssølibat.  Men nå har i det minste tennisballen vendt tilbake til lommen, i morgen er det ubønnhørlig tilbake på stubben og den sunne prøveangsten har begynt å vende tulbake som erstatning for den teite tilfredsheten jeg vraltet rundt med i november. Vi har mye å gjøre , så nå er vi nok snart i siget igjen. Enn så lenge får vi mimre over året som gikk:

Januar:
2007 startet nøyaktig som 2006: i vanntredemølla på AlternatiVet. Fryd dro med seg en skade av ukjent herkomst inn i det nye året og med HD som viktigste differensialdiagnose syntes jeg det var lett å bestemme seg for å legge igjen noen grunker på rehabilitering. Selvsagt litt småsurt å kjøre rehabiliteringskarusellen i reprise, men hva gjør man ikke for de små?

Et par uker ut i det nye året kjører jeg glad og intetanende på Ring3, tar igjen køen og tråkker inn bremsen - ingen brems! Drar i brekket - ikke brekk! Får heldigvis svinget inn i parallelle fil, smelt på nødblink og stanset bilen. Blir reddet av traust mann fra Falken og kommer fra det hele med skrekken og 10 000 kroner.Men ingen sure miner - det kunne vært kø i parallelle fil, det kunne ha blitt en kjedekollisjon, jeg kunne hatt passasjer i bilen, det kunne vært Mads som kjørte - 10 000 kjennes billig ut. Jeg synes allikevel det så langt har vært et stritt år, spesielt siden jeg faller ut av det eminente personal&lønnsystemet, POLS (som senere skal utsettes for sterk kritikk fra Riksrevisjonen) og ikke får lønn før langt ut i februar.

Februar:

Fryd stortrives med sitt rehabiliteringsprogram, eller "Mennesker, mat & mening" som hun selv kaller det. "Mening" er her definert som løping i vann akkompagnert av entusiastiske mennesker og egen badeand i kjeften. Fryd kan ikke komme seg fort nok opp i vanntredemølla og beiner på det hun kan mens hun vekselvis apporterer sin grønne and og sluker leverbiter. Etter iherdig innsats serveres det en stor skål mat og Fryd får kjøre heisatur på bordet som går opp og ned. Ihhhh - Tusenfryd for hunder, er det rart man hygger seg hos veterinæren? Vannaktiviteten gir synlige utslag i form av en praktfull rygg og bakpartsmuskulatur som gjør meg såpass misunnelig at jeg vurderer et par runder i waterwalker på meg selv også. Men det blir med tanken, jeg ville sikkert bare blitt andpusten og fått vondt i lungen, jeg passer bedre til support. Det er i alle fall gledelig at Fryds halthet ser ut til å bedres og i slutten av måneden er Fryd så bra at vi overlates til egentrening.

Ved siden av vannplask plundrer vi med lydighetstrening. Apporterer opp og ned i eninga og utvikler etter hvert en apport like praktfull som Fryds bakpartsmuskulatur. Resten av lydigheten går dessverre ikke like friskt og fint. I ettertid ser jeg at vi har brukt forbløffende mye tid på lydighetstrening for et forbløffende dårlig resultat. Ja, ja, nytt år - nye sjanser.

Mars:

Måneden innledes med at Fryd debuterer som fertilt tispeskinn og endelig kan jeg bruke "et sekund unna løpetid" som unnskyldning for all slags dårskap hundedyret måtte finne på. Jeg spekulerer hardt på om Fryds fertile status vil gi henne den indre roen og feminine visdom som jeg håper på, eller om hun vil utvikle seg til et purkete beist med lunte ekstra kort. Erfaringen to løpetider senere er at løpetid spiller ingen rolle - hun er akkurat som før.

Vi feirer at våren er i ferd med å bryte fram og kaospiloten blir stadig mer aktiv i skogen. Vadere gir en frisk start på badesesongen og vanntreningen tas nå ute i gryende vårsol og iskaldt snøsmeltvann, Fryd trives! Vi begynner å trene hide&seek på Maxbolageret, et ypperlig treningssted med sjokoladeautomat til mor og løsbitt i skjul til Fryd. Ut over i måneden fortsetter vi meldingstreninga, øver flittig på apporten og er hyppig å se på fellestrening lydighet.

April:

Måneden smelles i gang med åpning av Ola-dilten, Fryd&Gammen er selvsagt på pletten med kartet parat. Livet smiler: Fryd er erklært sunn og frisk av kirodamen og jeg ser fram til en herlig tur-o-sesong i lag med min lille venn. Men, åpningen av Ola-dilt kommer i skyggen av en annen hendelse 1.april: Vi runderer! Fryd får gå sine første slag uten påvirkning og hun skjønner poenget på null komma svisj! Ut over i måneden blir hun stadig tryggere i løsbittleken og innen måneden er omme sitter meldingene som et skudd i aftensolen og tomslagene er introdusert. Vi drar på påskeferie der Fryd får oppleve skiglede for alvor og lærer å spise appelsiner i pausen. Hun lærer også å overleve på fyrstekake og nyter livet i godstolen på hytta. Jeg begynner for alvor å innse hvor heldig jeg er som har fått en så vidunderlig liten kamerat, Fryd tegner til å bli en super brukshund og en like super skjødehund. Det er utrolig godt å se hvordan Fryd utvikler seg, vokser og modnes og vi mimrer med smil om munn over en forgangen valpetid...

Mai:

Jeg vokser til 1,94 m på midtlinja i det Fryd går sin første ordentelige 300 m rundering! Hvilken hund! 7. mai trener vi innkalling. Resten av måneden trener vi iherdig mot appellen i takt med runderingen som går så det suser. Våren er virkelig kommet og Fryd får svømme i havet. En dag før sin ettårsdag debuterer Fryd med fastbittet og i utgangen av måneden feirer vi at lille loppe fyller et stort fint år!

Juni:

Denne måneden starter med en etisk betraktning over om hund som spiser parkeringsbøter kan kalles good or bad, det konkluderes med good. Fryd figurerer som eksamenskasus på NVH hvor hun får sitt indre fotografert. Det går over all forventning. Hun velter en blomsterpotte og en kaffekopp i pur eksamensentusiasme, men lar seg så velvillig håndtere. Kandidaten består og Fryds foto blir senere kronet med "fri" foran og bak.

Fryd går på visitt til naboen og pynter litt på de hvite bryllupsbuksene hans før vi drar til fjells for å spise oss fete og trene overværsøk. Vi får en fantastisk helg (kanskje sommerens eneste solfylte?)! Fryd nekter å sove et sekund i all sin glede over spennende aktiviteter, men forlanger likefullt å hvile seg på liggeunderlaget mens jeg tilbringer nettene på hestebæsj.
Resten av måneden vier vi til sportrening og Fryd utvikler seg til en iherdig liten snusepus. Jeg lærer at jeg ALDRI må slippe linen. Fryd opplever to nær-døden-opplevelser: 1) i møte med jernbanesporet på Nationaltheateret stasjon og 2) i møte med Elin etter at Fryd har fikset litt på bilen

Juli:

Det konkluderes med at Frk.Fryd har betraktelig bedre sporevner enn blondinen som slepes etter i linen. Vi avslutter sporperioden med stolthet og går i gang med rundering fase 2. Vi koser oss på sommerferie på hytta på Ustaoset, med mange flotte turer i fjellheimen. Fryd får ny bil. Måneden avsluttes med avreise til årets store happening: HK sør!

August:

Vi runderer en uke til ende på Haslemoen. Ny og streng instruktør gir meg pes og hunden ros, akkurat slik det skal være. Fryd skrur seg opp til uante høyder og avslutter uken med å gå en "teig" - Hedmarken rundt på 80 sekunder. Vi forsøker oss på appellen med 50 % suksessrate. Vi består innkalling (som vi trente på 7.mai) og apport av sko og varmepakning som var veldig varm på tennene. På fvf løper Fryd etter fugl og på fellesdekken løper hun etter hund. Resten av måneden plages vi med frie foten som aldri blir bra og konkluderer til slutt med at fvf er farlig. Agria får en stjerne i margen etter at jeg oppdager at Fryd har knekket en av sine praktfulle tenner. Min tannlegeskrekk og holistiske verdensbilde utfordres i møte med tannmann på Lørenskog dyreklinikk der onde tannstubb møter sin skjebne.

September:

Vi gjør et nytt forsøk på fellesdekken uten å imponere nevneverdig pga farlige tisseflekker. Til gjengjeld tar vi storeslem og hat-trick noen dager seinere og kliner til med appell, og søksprøver B på samme dag. En strålende aften i skogen! Bestått på søksprøvene innebærer at vi kan møte på ukas arbeid B uten frykt. Vi får to flotte og lærerike helger. Jeg begynner for alvor å merke at all treninga gir resultater, det er digg å kjenne at vi er et team! Vi begynner forberedelsene til programmets neste prøvelser og Fryd gir et varsku om at feltsøket ikke skal bli helt uproblematisk ved å apportere menneskelige etterlatenskaper. Opplevelsen av å få nylig brukt do-papir ivrig trykket i lanken blir rent apokalyptisk da første forsøk på feltsøket skal komme til å gå rett i toalettet.

Oktober:

Vi må begynne å tenke på formkurven og Fryd får for alvor lære seg syklingens kunst. Hun begynner gledelig nok å forstå at det lønner seg å løpe foran sykkelen, ikke inn i sykkelen. Fryd får også prøve kløv, noe senere får hun tildelt et lekkert kløv-eksemplar etter en tidligere puddel NRH-kollega som dessverre plagdes med ryggen. Men månedens høydepunkt er definitivt sølvmerket i redning! Vi avslutter ukas B tidlig i måneden og kan stolt smykke oss med tittelen B-godkjent. Det kjennes litt rart og litt skummelt på en gang. Men det er mest gøy. Jeg har jo holdt på en stund uten at Blåboka har blitt merkbart tynget av blekk og jeg er stolt av min lille pille med sin fine nese. Som en konsekvens av vår nyvunne tittel får vi delta på øvelse, hvor jeg får pes fra KO og lærer at små ting teller, figuranten får flest poeng og Clas Ohlson går i minus. Resten av måneden runderer vi det remmer og tøy kan holde. Fryd går som vinden og runderinga begynner å bære merkbart preg av: KOS! Fryd går langt og samarbeidet begynner å fungere slik det skal. Fryd er en herlig hund og livet smiler.

November:

Vi rekker å rundere en hel masse før novemberdepresjonen tar oss. Vi rekker også å delta på en A-trening + prøve oss på feltsøk der Fryd demonstrerer en utmerket løpskapasitet, men litt dårligere søkskapasitet. Vi er fornøyd med tingenes tilstand og erklærer sesongen for avsluttet. Som en reaksjon på umulige forhold i skogen gjenopptar vi fellestreningene i lydighet på Bjølsen skole. Fryd er fremdeles fin i farta med velutviklede stemmebånd, men uten skummel prøve å tenke på koser vi oss stort med frie foten!

Desember:

Erik protesterer på slappe tendenser med trang til julefri og minner oss kaldt på hvor mange prosent av et kort shäfer og kort-kort boxerliv en måned uten trening utgjør. Jeg føler meg ikke truffet da jeg har sunn labbe med levetidskontrakt på 48 menneskeår og mener at jeg fortjener en måned på sofaen. Allikevel lar jeg meg kommandere opp i Maridalen for å gjennomføre siste del av pre-A-programmet: felt og mørkerundering. Vi humper oss gjennom feltet med bare to små løperunder rundt Maridalen og funn av tre gjenstander. Mørkerunderingen blir også bedømt til bestått, Elin skliende på isen og Fryd med en lett opportunistisk innstilling til sin allmektige master. Dommeren klassifiserer da også Fryd som fører og Elin som hund i Blåboka, en ganske betegnende karakteristikk.

Og snipp snapp snute, så var 2007 ute! 2007 har vært mitt mest fremgangsrike hundeår så langt. Stor takk til alle som har hjulpet oss på veien! Det er rart å tenke på at på denne tiden i fjor holdt Fryd på å oppdage gangarten skritt. Nå kan hun ligge stille på et teppe i opptil flere timer:) Det er godt å se at Fryden utvikler seg til en glad og harmonisk unghund som reagerer med sunn fornuft på livets små og store hendelser. Det har vært en sann glede å følge Frydens utvikling og jeg gleder meg virkelig til å følge henne neste år også - og da: Da går vi for VESTEN!

Vi ønsker alle våre lesere et knakende godt nytt år med hell og lykke på alle fronter!