Holder mitt løfte etter vår tynne appell, og har kastet meg med på fellestreningene i lydighet. Det foregår jo rett rundt svingen, mange hyggelige folk og super trening så ingen grunn til å la være. Dagens treningsmål var å være blid og avslappet hele treningen og få Fryd til å trives. Startet med å legge henne ned noen minutter som gikk fint - hun ligger stort sett bra i enkeltdekk.

 

Startet fint på fellesøvelsene, hadde fin kontakt på alle fellesøvelsene på fvf. Jeg hadde dog båndet på så det er vel en overdrivelse å kalle det fvf, men jeg trengte ikke å korrigere en eneste gang. Vi tok noen felles innkallinger, ganske lett - kalte bare inn de som satt i første rekke. Hun har ikke helt forstått forskjellen på sitt & bli med forstyrrelser og fellesøvelsene innkalling. Dessuten må hun jo som kjent få med seg alt som skjer, så når mange hunder springer og det ropes får hun ikke helt med seg min innkalling og blir sittende som en lett forvirret høne - should I stay or should I go? Men hun kom etter et par dobbeltkommandoer, søtnosen:) Når det var vår tur til å sitte i bakre rekke, ble det litt mye for henne så vi trakk oss bare litt unna. Gikk ganske greit på fellesdekken også. Hun lå hele tiden, men flyttet litt på skinka. Det gjelder at jeg ikke stirrer henne i senk, så går det fint. Alene trente vi på et unyttig triks, kontakt, innsitt, fvf og innkalling fra sitt. Hun blir lett utålmodig når hun sitter på fot, da skal det skje noe fort og hun lager lyd. Når hun sitter i front kan hun konsentrere seg mye lenger og lager aldri lyd. Ble inspirert til å rette opp vår skeive innsitt, men for å få til det må jeg rette opp meg selv. Jeg vrir meg og hun følger skuldrene mine, så når jeg retter meg opp, kommer hun etter og blir sittende enda mer skeivt. Det der er nok et stykke tålmodighetsarbeid, bør kanskje bytte ord og lære inn på nytt. Vi holdt det gående en time og hadde det hyggelig uten mas og aggresjonsrynke i pannebrasken. Til slutt gikk vi en liten tur med de store hundene i parken. Fryd tødde fort opp og koste seg stort. Trøtt liten pille gikk rett i seng når vi kom hjem - det er ikke ofte, hun har nok fått brukt seg bra!

Runderte på Stallerud. Hadde mål om å rette henne opp så planen var mange funn. Startet med en dukk-opp et par tomme og et funn. Gikk så noen tomme og et funn igjen når hun gikk veldig dypt og flott. Glemte selvsagt helt min nye ambisjon om å alltid legge fig dypt på vindsiden. Fryd gikk som en jo-jo i det lettløpte terrenget. Rette, fine slag og vakre buer. Samarbeidet fungerte fint og i dag syntes jeg vi fikk sendingene bra til. Et par ganger smatt hun ut før kommando, ellers var hun fint i hånd. Det hjelper med en tørr Frolic i ny og ne:) Fikk også et par flyinger som fungerte fint, greia er at jeg må stå helt klar og peke ut i terrenget når hun kommer inn, tydelighet må til. Det kjentes skikkelig digg i dag, det er så deilig når det funker med god flyt, fint driv og strålende humør. Men i det åpne terrenget så jeg at hun går med lav nese på medvindsiden, så framover må jeg jobbe med å få henne til å gå mer på overvær. Aner ikke hvor langt vi gikk, spiller ingen rolle - vi gav oss på tipptopp i dag.

 

Gikk et kort og morsomt spor i økt to. 3-4 timer gammelt tror jeg. Stig hadde lagt ballen i bakken noen ganger og tatt den med seg igjen, veldig morsomt syntes Fryd - halen gikk i to ganger turbo. Gikk over en gjenstand. Hun sporer flott, men jeg er ikke fornøyd med oppsøket. Hun er rett og slett så gira ved start at hun bruker lang tid for å feste seg ordentelig på sporet, løper opp og ned på starten flere ganger før hun får summet seg til å følge sporet. Må trene på sporstart framover.

 

Utover morsomt spor og rundering syntes Fryd det var fryktelig strengt på treet i dag. De store gutta fikk så mye kjeft at da Fryds karabinkrok åpnet seg så hun var løs, valgte hun å bare bli liggende - helt stille, det er snill jente det:)

Snille Andre la ut et spor på formiddagen og Fryd fikk gå det 6 timer seinere. Startet i grøfta, gikk ut på et jorde med gress, videre inn i skogen over et halveis hogstfelt/lyngbunn. Fryd gikk fint, virket ikke som hun syntes det var noe særlig vanskelig. Utredet veldig på et par par steder på jordet og fikk en mental sperre mot å gå fra jordet og inn i skogen. Fant begge gjenstander og slutten.

 

Før sporet ordnet vi litt med dirigeringstrening på dummy. Den kommende jakt-karrieren har jeg klart å fucke fint opp. Det var knalling og tygging og løping løping løping. Nå skal det sies at Fryd hadde masse spring i beina etter en lat uke, men jeg kunne nok tatt passivitetstreningen en smule mer alvorlig... Det går fort og flott, da

 

 

Kjørte en kort og lett runderingsøkt på Bestemorstranda. Tok tre tomme før hun fikk løpe på en hare, to tomme og hare igjen før funn uten påvirkning, ett tomt og nytt funn. Jeg syntes ikke vi fikk helt den store flyten, litt knot med sendingene. Tror jeg skal gå litt til bake og rette henne opp med mange funn + øve passeringer.

Runderte på Lahaugmoen med fokus på mine sendinger. Gav Jon beskjed om å løpe ut som fig når han syntes det passet. Jon syntes ikke det passet før på snaue 700m. Fryd gikk flott opp til 400, da kom vi ut i mer åpent terreng med ond motvind på ei side. Fryd syntes da det var lite grunn til å gå noe særlig dypere enn 15 m. Et dilemma det der: hun er såpass ung og uerfaren at jeg har liten lyst til å presse henne, samtidig bør hun jo lære at hun skal gå 50 m uansett. Valgte å ikke gjøre noe nummer ut av det denne gangen, men må ta det med som et tema og huske på å alltid legge figgene dypt på motvindsiden. Vi knotet oss igjennom og Fryd fikk etterhvert en fig. Kom greit i gang etter funn, men jeg strevde med å få henne ordentelig ut i ei kløft. Belønnet selv når hun gikk skikkelig ut.

 

Hun stiller opp og går langt og dypt på pur entusiasme. det er litt så som så med retningen på slagene, men tror ikke jeg skal pirke for mye nå i starten. Hun er jo en type hund som dekker samvittighetsfullt slik hun synes det er høvelig ut i fra vind og terreng, så jeg trenger ikke å få dånedimpen selv om et slag blir litt skeivt. Men jeg må bli flinkere på å ta kjappe avgjørelser på når jeg skal kjøpe et litt grunt motvindslag og heller sy tett og når jeg skal sende på nytt. Runderingen fungerer absolutt best når jeg lager minst mulig styr og støy på midtlinja. Når jeg er rolig og tydelig får jeg fin kontakt med henne og god flyt. Stoppene kommer når jeg hauser meg opp, løper og sender med armer og bein i vilden sky. Ikke rart i grunn, jeg gir jo da garantert Fryd en million signaler som betyr nada. Kommer hun skeivt inn eller kommer hun på midtlinja får jeg også en dårlig sending. Da er det best å stoppe henne og rette henne opp før jeg sender. Det går fint å stoppe henne ved å møte henne med fronten i mot og bruke håndtegn for fot. Jeg trenger ikke stille henne opp så lenge jeg har brukt et par sekunder på å få henne inntil meg. Må prøve meg litt fram for å få en god flyt på dette. Men neste gang: da skal vi ha full jubalong!

Runderte i prøveløypa på Lahaugmoen. Ville strekke henne og lot henne derfor gå med løsbitt. Fikk fig på første og omtrent på 300 m og funn på siste. Mener vi gikk omtrent 600 m, men er usikker på lengden. Det spiller jo egentlig ingen trille, målet var å få henne ned i en dupp og litt opp igjen før funn, det klarte vi. Startet feiende friskt med store slag og heidundranes løping. Jeg syntes vi klarte oss fint gjennom det tette og kjipe partiet. Her fikk vi også funn, tok dessverre fig på spor nesten fra midtlinja. Ut i mer åpent og lettløpt terreng, her gikk hun litt vekslende. Noen ganger dro hun ut på veldig store og fine slag, andre ganger litt kort og kjapt inn. Fikk etterhvert en del småstopp når jeg sendte direkte, passeringene sitter absolutt ikke. Hun starter av seg selv, ingen grunn til å presse henne det holder å vente henne ut. Morsomt å se at hun lett lar seg motivere av "hysj, hvor er, ser du'n". Går ikke akkurat snorrett når hun begynner å bli sliten, mye retriever i den blandingshunden, tror jeg. Belønnet etter en stund med ball på midtlinja, da kom hun litt opp igjen og tok et par fine slag før hun alvorlig begynte å miste motet. Fikk Tore etter at hun tok et par slag for min skyld, dessverre fikk hun ham i nesa allerede på midtlinja, men ok.

 

Hun stiller opp lille trillepille. Jeg ser at jeg har mye å lære meg som HF for mine sendinger spiller en stor rolle for hva slags slag jeg får. Jeg må føle meg litt fram på når jeg skal stoppe henne og stille henne opp og når jeg bare skal måke henne over. Jeg kan lett trykke henne hvis jeg stopper henne for mye, samtidig sitter ikke passeringene godt nok slik at jeg ofte får en liten stopp eller et litt lurvete slag. Ser at hvis jeg da velger å sende på nytt med å stille opp går hun rett og godt ut. Må øve passeringer. Det aner meg også at hun leser meg mer enn jeg leser henne og at jeg bør bli hyperbevisst på hvordan jeg står og går når jeg tar henne i mot og sender. Hun er jo offseleg var på sin mor på sitt rare ulydige vis, så jeg er ganske sikker på at jeg vil tjene mye på å bli konsekvent i kroppspråket mitt.

 

Ellers har Fryd fått tildelt en fin og knallrød kløv. Kjøpt så billig at den nærmest kan kalles en arv etter puddelen Rim. Hun har gått litt rundt med sitt fine puddelprodukt og synes ikke kløv er noe rart, eventuelt ikke noe rarere enn alt annet rart. Vi gleder oss til vi så smått kan begynne å ta den litt i bruk. I følge kiro'n er hun nå fullstendig fit for fight med prima muskulatur, så hun kan vel i det minste bære saft og sjokolade på tur. Jeg synes også selv at Fryd har utviklet seg fint i det siste. Etter at hun fikk fjernet sin vonde tann har hun lagt seg ganske mye ut og musklet seg bra. Hun har også satt en helt ny pels og røyter mye mindre. Så vi må nok bare takke tannmann for hans gode gjerning, og heldigvis er det ingen ting som tyder på at sjelen bodde i tannen

Trente på tirsdag på Lahaugmoen med Tore. Gikk ut et morsomt spor bak husene med masse underlagsskifter (gress/asfalt/grus). La det som et godbitspor så hun hele tiden fikk belønning for å velge rett spor Lot Tore trampe over deler av sporet fram og tilbake mange ganger så det ble skikkelig overtråkket, lot sporet ligge en time. Strevde litt med oppsøket da Fryd var en smule høy. Hun landet etterhvert og gikk veldig bra avsted. Ingen problemer med noen underlagsskifter, suste over asfaltplassen. Heller ingen problemer med overtråkka område. Sjekket litt først, så bare duret hun igjennom uten å bry seg med tråkkene. Gikk over slutten som lå i skogen. Etterpå fortalte Tore at han hadde tråkket over et parti på grusen også, det merket jeg ikke noe til - så bare at hun gikk veldig nøye og bra på dette partiet. Tydelig at vanskelig spor får fram bra sporatferd.

 

I går gikk vi et spor på 1,3 km, bare 1 1/2 time gammelt. Det gikk veldig fint. Fryd hadde akkurat gått et par felt før sporstart. Tok et oppsøk på 250 m på stien. Det var litt for langt for henne, ble frustrert etter omtrent 200 m; ristet seg og skled på magen som en pingvin. Fant sporutgangen uten å nøle og durte i vei, helsike det gikk fort nedover lia. Tydelig at Fryd mente at dette sporet - det er MITT! Jeg synes hun gikk sporet fint, plukket alle gjenstander minus en. Husker ikke lenger hvor mange det var, men tror det var 8-9 stykker + slutt. Hadde laget et overtråkket område med to utganger, brukte omtrent 13 sekunder på å sjekke hele området og velge korrekt utgang, hvordan gjør de det? Etter omtrent 700 m gikk tempoet ned til levelig gangfart. Strevde med overgang skog/sti men fikk det til, fikk et sportap da sporet gikk ut i skogen igjen. Her bommet hun på utgangen med 10-20 m, fant sporet igjen litt lenger inn i skogen etter en imponerende innsats. For sikkerhets skyld valgte hun å bakspore omtrent 40 m til hun kom tilbake til stien, sjekket at hun fikk riktig utgang fra stien og så var vi igang igjen:) Veldig fin sporatferd siste 200-300 m, nøyaktig og i passe tempo med veldig fint driv. Ble nok litt sliten på slutten.

 

Tirsdag fikk vi også til en liten runderingsøkt. Tore var gående og syngende figurant synlig fra midtlinja Første slaget strøk hun bare rett forbi på jakt etter den ordentelige figuranten, tydelig at det er på høy tid å generalisere på figurantene. Satte henne igjen ute i skogen slik at Tore fikk gått ut på andre siden. Da jeg ropte kom hun i hundre og hælvete. Føk rundt et stykke fra midlinja som en nyttårsrakett, men klarte ikke å lokalisere Tore. Vet ikke om det skyldtes sikringsbrudd pga total overoppheting eller om hun ikke regnet ham med. Meldte til slutt. Gav henne et tomt som avreagering og tredje gangen gikk hun rett på Tore, da stoppet hun også for å lytte så vi gav oss med syngingen. Hun fikk 3-4 tomme som belønning og fant en vanlig gjemt figurant til slutt. Brukte løsbitt og fokuserte på at hun skulle sitte noen sekunder inne hos meg med kontakt før påvisning. Har en plan om at jeg kanskje kan få vekk kjeksing/potensiell spytting på fastbittet om jeg venner henne til et øyeblikks ro før påvis.

 

Vi pusler også med felt. Det går mye bedre selv om fremdeles går alt for fort og derfor ikke finner effektivt bestandig. Tråkker supergodt og har innført sendingsrutiner som skiller seg tydelig fra rundering (sender fra dekk og setter meg på huk). Har fått tempoet mye ned og hun har begynt å holde seg ganske bra til korridorene nå. Vi får trene litt til så blir det nok bra til slutt.

Ble i løpet av dagen oppgradert fra figurant på øvelse til HF på øvelse. Så strålende, slike sjanser gjør feber underordnet. Rakk så vidt hjemom etter jobb slik at jeg fikk hentet hunden (ikke undeordnet) og fikk hevet i meg en kjøttpølse med litt ris, noe som bare resulterte i halsbrann og sure oppstøt. Sukk, trenger virkelig hjemmeværende husmann som kan ta ansvar for mitt kosthold - er det mulig å få kjøpt noe uorginalt for en billig penge på Clas Ohlson, tro? Fant faktisk fram til oppmøtested (1 HF poeng) og ble etterhvert hentet opp i KO. Klarte  å ikke kjøre meg vill fra kolonnen (1 HF poeng). Fikk så hilse på lensmennene of the day og fikk utdelt teig, tekkelig innplottet på min GPS. Fikk en søt liten teig, avgrenset av en bratt fjellskrent og rundt et vann. Hentet dyret og tok fatt på kveldens hovedpri: finne teig, holde meg i den og ikke gå meg vill. Fant teig (1 HF poeng) og satte i gang. Startet med å gå rundt teigen. Valgte først å gå på nedsiden av bratt fjellskrent pga logisk ressonement om at folk har en tendens til å falle ned (1 HF poeng, selv om jeg for guds skyld ikke satset på at noen hadde falt ned i kveld). Oppdaget så til min skrekk at det var et lite område klin inntil den lilla stripen som ville stå uberørt av mine føtter så jeg kravlet meg opp fjellskrenten og gikk langs denne. Hadde liten lyst til å rappellere meg ned fjellet igjen og kom dermed inn i Andreas teig (minus 1 HF poeng). Dette førte til at Fryden oppsøkte Krissi og de løp lykkelig rundt i lyngen (minus 1 hundepoeng). Jeg ropte som en gal og fikk feil hund på kroken. Fikk omsider orden på det hele og befant meg snart i rett teig med rett hund. Tok sikte på vannet og Fryd gikk fra lek med hund til lek i vann. Hørte enorme plask i mørket, herregud. Tenkte at hunden fikk bare skjøtte seg selv og konsentrerte meg om å holde orden på meg selv. det er jommen ikke lett å orientere seg omkring i mørket, hadde overhodet ikke klart meg uten GPS. Skjønner ikke hvordan folk ungikk å gå seg bort i gamle dager. Skjønner heller ikke hvordan noen kan klare å administrere hunden til rundering i mørket når man i tillegg skal skjøtte seg selv. Fryd begynte nå å undersøke litt i vannkanten. Ikke helt lett å lese pga deler av undersøkingen foregikk mens hun hoppet omkring i vannet, det virket som hun sjekket ut noe så jeg lyste litt rundt med lykten min. Figurant fortalte senere at Fryd hadde strøket forbi henne så tett at hun hadde kjent vannet sprute (minus ett hundepoeng). Tror Fryd ikke hadde på nesen men var i et leke-bade-løpe modus, vet jo at beina noen ganger går fortere enn hodet. Vi trasket rundt vannet og rett som det var lå det en refleks på stien. tenkte noe sånt som: Hm, skal jeg melde inn dette? en refleks, noe så smått sånn på stien- sikkert tilfeldig. Trasket bare videre uten å melde inn eller markere på GPS, det var selvsagt feil (minus 1 HF poeng). Tok oss rundt vannet (tillot meg å utvide teigen en smule da den lilla stripen gikk i rett linje over vannet). Trasket så opp og ned opp og ned opp og ned opp og ned mellom vann og fjellvegg. Ingen fig i sikte. Mente til slutt at jeg hadde overtråkket hele området. Tok så sikte på to områder hvor jeg ikke følte meg helt sikker: der Fryd plasket rundt på første tur rundt vannet og et lite område på motsatt bredd. Vi gikk så langs vannet igjen og etter en liten stund kom Fryd med melding (1 hundepoeng). Kneppet på påvisningsline og oppsøkte med livet som innsats figurant som sågar serverte boller til hund og fører (1 hundepoeng + 5 figurantpoeng, minus 1 hundepoeng til frekk hund som regelrett snappet bolle ut av Førers hånd da jeg skulle melde inn funn på radio). Meldte korrekt funn på radio + klarte også ellers å oppgi kartreferanser på forespørsel (1 HF poeng). Strevde så med å oppgi kartreferanse på refleksen. Mente å kunne ta funnet på husken selv om jeg ikke hadde merket av på GPS, men fikk tilbakemelding fra KO om at det var feil (minus 1 HF poeng). I tumultene dro hunden på jakt og ble borte i mørket. Kom tilbake med defekt lykt (minus 1 Clas Ohlson poeng). Fikk så beskjed om å frakte meg og fig tilbake til KO. Tenkte å la hunden løpe løs, men nå hadde hun virkelig fått blod på tann og dro avsted igjen. Tok til slutt hunden i bånd og kom velberget tilbake til KO (1 HF poeng). Ramlet inn rimelig sliten og fikk et gledelig møte med alle snille figuranter. Takk og takk og atter takk til alle som laget øvelse for oss! 

 

Dette var mye bra læring. Skikkelig vanskelig å vite hvor man er i mørket, ikke minst å vite hvor man har vært. Holdt meg til GPS'en denne gang, men må lære meg mer om hvordan orientere i mørket. Finnes sikkert smarte teknikker til hjelp. Glemmer vel neppe å melde inn alle små ting som ligger henslengt på sti i fremtiden. Fryd syntes det var en fin tur. Har ikke lært seg øvelsen teig og trenger mer erfaring for å komme i skikkelig jobbemodus, men det kommer nok med tiden. Gidder ikke å stille masse krav om aktiv jobbing fra start til slutt akkurat nå, vi tar det som tur og så får hun gjøre seg sine egne erfaringer. Kort oppsumert kom vi fra dette uten å gå oss bort og fikk sågar poeng for innsatsen, ikke verst:

 

figurant m/boller: 5 poeng

HF: 3 poeng

hund: -1 poeng

Clas Ohlson: - 1 poeng

 

Må tenke litt på hvordan vi skal håndtere øvelsen teig etterhvert. På det stadiet vi er nå synes jeg det er helt greit at jeg konser på orientering og venner meg til å ha koll på hund og vind, samband, ikke miste ting ut av lommene og alt det der. Fryd er såpass ung og uerfaren at jeg synes det er helt greit å la henne rusle på tur og snuble over figuranter. Det medfører noen flere skritt for meg i en periode, men det får heller være. Jeg ser at hun etter funn kommer høyt i jakt, det er bra. Tenker derfor at jeg ikke trenger å bruke noe særlig kommandoer nå i starten eller kreve noe, men heller la henne erfare hva teigsøk er selv. Det aner meg at hun kan komme til å bli en hund som går stort og på sikt vil jeg gjerne ha henne godt i jaktmodus men i hånd, slik at jeg har snev av kontroll på hvor hun har vært i mørket. Tror ikke det blir noe problem å få henne til å gå i en slags kvasirundering/styrt søk over tid så tror jeg vil legge opp til noe sånt etterhvert.

 

12.10.07: Etter litt ettertanke tildeles hund 5 ekstrapoeng for iherdig ubevisst innsats og generell søthet. Ny poengfordeling blir da som følger:

Vi har tatt sølvmerket i redning. Det kjennes bedre ut en gullmerket i turorientering. Tusen trillioner takk til alle som har hjulpet oss på vägen!

Siste innspurt på ukas i helga. Gledet meg villt og hadde forberedt meg grundig med skriftlig redegjørelse om lyttepost, kart og denne gangen hele to kompass + GPS og sjokolade til hele laget.

 

Dagens tema var teigsøk, mrsmt! Vi fikk oss en teig og la avsted. Startet smart ved å søke langs vei og etter noen hundre meter dro Fryd på et spor. Lot henne pitle seg innover (hun går jo meget mer bedagelig når hun går uten sporline) og fulgte bare på. Etter en stund gikk hun over til å jobbe på overvær. Dro først oppover en skråning og kom så ned i fullandes fart og dro avgårde. Plutselig var hun tilbake med melding, da hadde hun funnet Karen som lå nesten nedi bekken omlag hundre meter nedfor stien jeg gikk på. Dette var en veldig fin start, flott å få funn så raskt. Snille Karen lot seg jage ut som fig en gang til og jeg tok med meg Fryd for å dekke nordlige hjørne av teigen. Kom meg aldri helt opp i teigens hjørne pga diger bekk som Fryd forserte gang på gang mens pyse-Elin stod igjen på vestlige bredd - redd for å bli våt på føttene. I og med at Fryden stadig plasket uti anså jeg motsatt bredd som dekket og fulgte bare bekken nedover, fant et vadested og gikk oppover igjen. Vi gikk vel en halvtimes tid før Fryd slo på ny mens vi gikk langsmed en rygg. Hun dro nedover skråningen og mot en sti. Jeg vet at det er veldig lett for meg å dra henne av, så nå ville jeg teste litt hvor mye støtte hun trenger. Gikk derfor bare min kurs en stund før jeg gikk nedover mot stedet hun hadde jobbet seg mot selv. Ganske riktig, hun lot seg dra av men når vi på nytt kom i fertgata begynte hun å jobbe noe aldeles avsindig. Jeg stoppet bare og nøt synet av min sorte venn som føk som en oi oi i sikksakk over ei stor åpen flate, vosj så forsvant hun i skogen. Etter et par minutter returnerte hun med melding, da hadde hun dratt på Karen som lå sikkert 300 m unna. Flink hund!!!!! 

 

Neste teig hadde vært brukt av Åse og Mira så her var det masse spor. Fryd startet da også friskt med å sjekke opp alle sporene i en vanvittig fart. Jobbet noe voldsomt hit og dit og det var jo egentlig litt dumt, for vi skulle jo gå en stund. Etter en halvtimes tid slo hun på noe. Jeg fulgte på og fikk øye på en familie som gikk på tur nede i lia. Fryd gikk ikke bort til dem, så her har vi et tema å trene på. Hun løftet nesa og dro litt rundt, men jeg var ikke flink nok til å støtte henne og ruslet videre på kompasskursen min. Det var dumt, for det viste seg at hun nok hadde slått på Fredd som lå bare 50-60 meter unna uten å følge opp. Vi fortsatte videre og fant etterhvert en sekk, det var stor stas. I det virkelige livet ville jeg vel tatt et sporoppsøk fra sekken, men nå visste jeg jo at Åse og Mira hadde vært på den tidligere så vi søkte bare videre. Vendte opp en skrent og brått begynte Fryd å jobbe noe voldsomt. Spurtet rundt i vill gallopp i sirkler med nesa rett til værs. Stoppet litt opp for å la henne jobbe, men det virket ikke som hun fikk noen løsning. I ettertid skjønte jeg at hun slo på Fredd som lå 600-700 m unna. Bestemte meg for å sette spurten i system, så vi begynte å rundere langs en sti. Brukte ikke noe kommando eller stilte henne ikke opp, bare viste med hånden min hvor jeg ville at hun skulle gå og hun føk ut på det ene slaget etter det andre mens jeg ruslet på stien. For en herlig hund å jobbe med! Hun er jo aldeles selvgående! Vi fikk en fin flyt og jobbet i et ganske rolig tempo men med god intensitet og drift, Fryd var helt klart på jakt og det lyste i øynene hennes. Så ufattelig digg å kjenne at vi samarbeidet så bra, ingenting slår teamfølelsen i runderinga. Utrolig kult å kjenne at det vi har trent så hardt på faktisk funker, vi kan bruke det til noe vettugt! Runderte oss gjennom et tett parti og kom ut på ei åpen flate. Her dro Fryd avsted. Jeg stoppet og lot henne jobbe. Hun dro først ut på den ene siden av stien, dro tilbake og opp på en åskoll, her stoppet hun og ville ha støtte fra meg så jeg fulgte på litt usikker. Nå dro hun videre og etter litt var det full fisefart gjennom lyngen. Kom tilbake med melding, jeg var dum og forlangte at hun skulle sitte vakkert med meldinga og da spyttet hun. Må se nærmere på det der, men skitt au - måket henne på påvisning og tok henne igjen litt seinere. Hun hadde tatt Fredd på omlag 300 m. Da hun fant Fredd hadde vi gått i søk i 1 t og 15 min og hun var fin i farta hele tiden, ikke spesielt sliten eller lei.

 

Dette var kjempegøy! Utrolig digg å se hunden jobbe så bra, og det gikk helt greit å følge med på kart og kompass underveis (takk til alle som gjør dilting mulig!). Lydigheten fungerte fint, lett å legge henne ned mens jeg kikket på GPS og slikt. Vi har tydelig igjen for alle timene vi har trasket rundt etter o-poster. Skikkelig stolt av lille pille som jobber så bra og er så lett å be. Hun kommer til å bli en superduper søkshund. Veldig gøy å se hvordan hun veksler mellom å bruke spor og overvær og hvordan hun jobber for å følge opp ferten. Digg å merke at vi får det til. Hunden gjør jobben, jeg klarer å lese henne, vi kommuniserer og samarbeider. Også kult å kjenne at jeg har kontroll på kart&kompass. Tror Fryd syntes det var veldig morsomt å gå teig. Hun er litt nølende med det samme hun får fert og trenger støtte fra meg for å følge opp helt i starten. Det er jo viktig å huske på, for det er lett for meg å dra henne av. Men når hun har fått bekreftelse fra meg følger hun veldig bra opp - jobber og styrer for å utrede, hun er også veldig lett å lese. Tror dette handler mest om erfaring og at hun vil bli mer sikker på seg selv etterhvert så bekymrer meg ikke. Bekymrer meg mer at hun spyttet bittet, må se ordentelig på det der. Og så må vi tydeligvis trene på gående figuranter i gruppe, for familien var tydeligvis ikke med selv om hun både så og hørte dem. Det er mye å lære, var jommen ikke sikker på om jeg kunne si med sikkerhet at alt var  dekket overalt. Kinkig med skråninger, tette partier og slikt. Digg å få bekreftet at hunden da lar seg sende, men er usikker på om jeg kunne rundert slik hvis hun ikke hadde hatt Fredd i nesa. Det er i alle fall veldig deilig å kjenne at jeg stoler på at hunden min gjør det hun skal, tent at vi faktisk begynner å bli et team!

 

Søndag var det tid for rollespill med Fredd som inkompetent lensmann, Vidar som totalt ubrukelig Røde Kors frivillig, Åse som stødig KO og meg som lettere utskremt. Lensmann og co klarte å skape en lettere forvirret stemning i KO og vi brukte litt tid på å organisere troppene. Røde Kors-Vidar tilbød seg å bistå med sin schäferhund, noe vi avslo høflig fordi schäfere ikke er særlig gode søkshunder. Vi klarte nå omsider å lage noen teiger og Fryd&Gammen la i veg uten sekk. Ble myndig kalt hjem av Åse-påse og fikk sekken på ryggen før vi la avsted igjen. Startet med å gå på vei/sti som var min vestlige begrensning. Kom allerede her i stuss over søketeknikk for det var ikke akkurat stiv kuling ute og gikk. Hvordan søke best, rundere? i så fall bare rundere på en side? Fryd gikk nå engang med nasan limt i bakken, det forundret meg ikke for med mindre fig hadde blitt fløyet inn med helikopter måtte hun ha gått her. Vi gikk omlag en kilometer og så slo Fryd skikkelig. Dro ut i skogen og jobbet omkring uten å få løsning. Dette stemte godt med teigens søndre begrensning så jeg stakk etter og gikk sørover inn i skogen. Vi gikk noen hundre meter og Fryd mistet driven så vi gikk tilbake til sti hvor hun slo på nytt og jobbet seg rundt i et ganske stort område, ble en stund borte i skogen. Nå begynte et alvorlig mas på radioen. Gå hit, gå dit, hvr er du nå, opp på topp, hvor er du nå, ned på sti, gå mot vann samtidig som jeg kjempet en hissig kamp mot utallige hjortelus. Fryd fikk heller ikke nå noen løsning så jeg anså området som søkt, trasket lydig til topp, lydig ned fra topp, fulgte lydig sti mot vann. Nok en gang tok Fryd seg en liten runde men kom hjem uten melding. Jeg orienterte meg ned mot vannet og fulgte vannkanten hvor Fryd slo ganske raskt og nå kom meldinga, da hadde vi vært i søk i omlag to timer.

 

Da jeg snakket med fig viste det seg at hun hadde gått seg en runde i skogen der hvor Fryd slo og utredet så fint første gang. Det stedet Fryd slo andre gang var der fig hadde krysset stien og gått ned til vannet. Det slo meg at kanskje jeg burde ha kneppet på sporlina og tatt et oppsøk langs stien der Fryd slo så skikkelig. Kanskje jeg også faktisk kan ha henne i sporlina når vi går slik langs sti/vei, hun er jo en stødig sporhund og kanskje vi da kan lettere ta sporutgangene. Vi får prøve oss litt fram. det er i alle fall gøy å se hvor fint Fryd jobber; ung og uerfaren er hun, men det må hun få lov til å være.

 

 

 

 

Fryd fikk i dag være med i lekebutikken i anledning av at jeg vurderer å kjøpe en kløv til trollet. Slikt må jo prøves, måles, veies og vurderes, ergo fikk tøtta bli med på Brukshunden. Fryd entrer stedet og vips så befinner hun seg oppå fryseboksen. Der lå det jo en flott handske og slikt kan ikke gå uapporterbart hen må vite. Hurradans på fryseboks ble dog noget preget av at underlaget faktisk var av glass så Fryd liknet på en blanding av Bambi på isen og en reisende med danskebåten der hun vrikket seg rundt. Jeg så at damen i butikken ble litt flakkende i blikket. Jeg fikk kontroll på dyret, ba henne å sitte, tok i mot en kløv og snudde meg mot FRyd som akkurat da befant seg...

... under en stabel hundesenger, faktisk. Hundesenghaugen beveget faretruende på seg og alt som var å se av Fryd var en logrende haletipp. Vi hadde nå oppholdt oss i butikken i 2-3 minutter.

E: "Fryd!"

F: "Jepp, jeg kommer"

For en gangs skyld valgte Fryd å ta strake veien hjem til mor, dvs over en haug med tepper og en pappeske. Jeg kunne nå montere kløv på dyret hvilket ikke var helt enkelt, fordi Fryd mer enn noe annet ville hilse på damen som stod ved siden av.

E: "Stå!"

F: "Jeg står (nesten) helt stille med føttene mine, jeg. Hvem sier at jeg ikke kan logre meg selv på snuten mens jeg står?"

Fryd fikk nå gå litt omkring for å prøve sitt nye plagg. Totalt uaffisert av kløv tok hun på nytt sats over teppehaugen og tok seg en runde i butikken.

F: "Hm, spennende. Hva er det? Matkopp - æsj tom, oi - hva er det her, la meg seg."

Jeg stod der og nøt synet av min lille nysgjerrigper og det slo meg hvor mye roligere Fryd har blitt. Vel er hun overalt, men før ville hun vært overalt på en gang, nå er det jo mulig å følge henne med blikket. I det samme sier butikkdamen:"Phu, der har du jommen meg mye hund å jobbe med. Jeg anbefaler deg den sterkeste kløven, for hun der går vel ikke akkurat å lunter på stien!" Rolighetsidyll brått brutt.

 

Fryd returnerte gledesstrålende fra sin shoppingtur med en utvalgt gjenstand som var: en tannbørste. Tenk, her kjører jeg rundt i en liten varebil proppfull av baller; myke baller, harde baller, sprettballer, baller i snor, baller med bjelle, baller med pip, små baller, store baller, massive baller, baller av tøy og tennisballer. I tillegg har jeg et lite arsenal av tauknuter, biteskinn, bitepølser, pipedyr, gummiringer, myke tøyender og alt hva det nå er. Jeg trodde hunden var balloman, men det hunden selv velger seg ut når hun slippes løs i lekebutikken er altså en tannbørste. Jeg tror jeg må kikke litt nærmere på belønningen. Vi fant til slutt vår drømmekløv: Laika str. 20. Så nå er det bare å begynne å spare. Og hvis noen har et brukt eksemplar til salgs, slår vi til.

 

Fra kløving til rundering. Runderte på Lahaugmoen, en løype Fryd kjenner godt. Målet var å la henne gå over sine vante 300 m og ikke gi så mange funn, la henne jobbe litt for moroa mao. Startet friskt og fint. Fokuserte på passeringene som vi har trent så iherdig på og glemte helt å tenke på å dekke terreng. Falt meg ikke inn å konse på to ting på en gang og avanserte alt for mye. Passeringene satt som et skudd i aftensolen og Fryd gikk som vinden med vakre slag opp til 200 m. Da begynte hun å gå litt mer enn vinden og gikk ut av hånd, som jaktfolket sier så fint. Helt tydelig at hun digger å gå en del tomt, en spennende lek. Sånn sett kom funnet av Tore, som lå omtrent på 250-300 m og 70 m dypt (og dermed overraskende nærme midtlinja) helt perfekt. Skjønte på påvisningen at hun hadde jobbet omtrent som en liten trekkoppbil for å finne, for fra 40 m pendlet hun seg utover i sikksakkmønster.

 

Fryd fikk blod på tann og føk ut på neste slag. Jeg ville nå ta kontroll over dyret og begynte å belønne hvert slag. Hensikten var å bedre kontakten med meg, men jeg oppnådde heller å trykke hunden og hun gikk ikke på langt nær så bra. Det ble litt knot der jeg sendte sånn halveis og jeg måtte sende et par ganger på nytt. Litt vanskelig balansegang det der. Kan jo ikke la henne rundere helt alene, men har ikke lyst til å holde for hardt i tømmene heller, tøtta er jo bare såvidt fylt 16 mnd. Må prøve meg litt fram for å finne ut hva som funker. Vi knotet oss gjennom kratt og myr på et vis og Fryd fant Jon på 400 m.

 

Jeg tror opplegget for denne runderingen var bra og lengden passe. Hun fikk først belønning for strålende rundering og deretter belønning i det kjipe terrenget hvor hun var litt nedpå og måtte jobbe litt. Jeg synes hun ble passe sliten; det begynte å butte litt, men hun hadde mer på lager - hang ikke akkurat med leppa på veien hjem. Passeringene syntes jeg fungerte fint, bortsett fra den første da det var Elin som tok en flyer og gikk rett på røven i lyngen pga hunden valgte å passere via mine knehaser, litt tett mao...