Da har mor vasket gulvet og tent lys. Har sågar forsøkt meg på en kakebakst etter oppskriften: 1) kjøp kransekakemasse på ICA, 2) ta av papiret og skjær rullen i skiver 3) rull hver skive til en pølse 4) sett på brett og stek i ovn. Prosjekt mislykket, kakene ble brent utenpå og rå inni. Dette har jeg lært: 1) matpapir kan ikke brukes som bakepapir 2) det funker dårlig å kompensere for at stekeovnsdøren ikke kan lukkes ved å skru varmen kraftig opp. But pyt, har kjøpt clementiner og Fryd synes i alle fall at kakene ser deilig ut. Fryd er fornøyd om dagen. Har begynt å venne seg til et liv uten trening, noe jeg tror er sunt for dyret. Skisesongen er innledet for lengst.  Hælvetes-hålka fra november tjener i alle fall til noe godt i form av en fiiin såle som underlag for snøen. Jeg må innrømme at jeg har gått på ski i regn og det har gått hardt ut over skiene for vi vasser ikke akkurat i snø til knærne. Har hatt noen nær-døden opplevelser i plutselige møter med grus. Men ski kan preppes og neser plastres, så det er ingen grunn til å la skiene stå. Fryd er fornøyd når HUsse & Matte får litt fart på flesket. Hun har begynt å snørekjøre litt og det digger hun skikkelig i korte perioder, tror vi skal få det fint til etterhvert. For det meste spoler hun rundt med et tre i kjeften og er såre fornøyd med tingenes tilstand. Plages dog med potene. Sprengkulde og veisalt er jo en sikker potekiller med sprekke-garanti. Klipper neglene til blods, smører møysommelig krem på (og Fryd slikker like møysommelig krem av) og forer på med så mye olje at Fryd har blitt feit, men likevel har Fryden fått et par-tre sprekker som ikke ser gode ut. Burde sikkert satt på sokker, men finner ikke så mye som en potesokk. Befinner seg sikkert i en eller annen kasse i en eller annen bod. Trodde jeg kunne finne dem som en synergieffekt av jakten på julelysene, men ingen sokker dukket opp. Trodde så de kanskje var stjålet (innbrudd i boden) men kan ikke helt forestille meg den tyven som stjeler 2 stk synthesizer, 1 stk gitar, 1 stk lydkort og 4 stk potesokk. De dukker vel opp.

 

I tillegg til all skiløping koser vi oss med å shape inn noen nye grunnferdigheter. Yndlingsøvelsen er nå definitivt kryp og/eller hopp opp i stå fra dekk. Har jo snappet opp fra lydighetsfolket at det gjelder at hunden flytter tyngdepunktet bakover så vi startet med rygging, fortsatte med klaskedekk, deretter hopp opp i stå fra dekk og så kom krypen helt av seg selv. Det er morsomt å shape og Fryd elsker det. Hun hater jo å sitte stille og liker så meget bedre når ting går litt unna. Det er ganske gøy å se hvor raskt hun lager seg kjeder. Feks har stå fra dekk plutselig blitt til hopp opp i stå og rygg bakover i rasende fart. Må virkelig skjerpe meg for å fange ståen, fin trening på timing.

 

Men nå er det jul! Med noen stemningsbilder fra dagens luftetur ønsker vi alle en riktig fredfylt julehøytid! Spis, kos og vær glade! (bildene reflekterer hvordan Fryd som vanlig er et annet sted, åhhhhh - kjedelig å vente!)

Ut på jordet for å trene felt og apportering. Det er skikkelig kos å trene jakt med Fryd når vi er alene. Null stress, lyd eller mas. Bare rolig, lydhør liten hund. Det er deilig at jeg nå har lært såpass mye at Fryd og jeg kan trene på egenhånd og kose oss med det. Ser ingen grunn til at vi skal mase med fellestreninger og prøvestarter når vi ikke har noen glede av det fordi Fryd blir alt for alt for høy. Da er det bedre at vi pusler for oss selv og så får hun heller bli prøveklar når hun nærmer seg 10 år. En annen ting er jo at jeg trener etter den perfekte oppskrift for å lage en dårlig hund av et godt emne: trener sjelden og i lange økter (fordi jeg synes det er så herlig at hunden jobber seg skikkelig sliten mens jeg står stille). But pytt, vi hygger oss.

 

Startet med noen enkle markeringer. Ville trene på innkomsten når det blir kastet en annen dummy. Første gang byttet hun. La derfor opp til at jeg bare viste henne en dummy jeg holdt i hånden når hun var på vei inn. Når hun slapp forsvant dummy bak på ryggen og jeg korrigerte med nei. Neste gang holdt hun fint inn og fikk umiddelbart gripe dummy jeg fristet henne med med det samme hun hadde avlevert. Det fungerte supert, snart kunne jeg slippe forstyrrer-dummy i bakken og på slutten av økta kastet jeg den skrått ut fra meg når hun var på vei inn. Hun kikket på den, men returnerte fint til meg slik hun skal. Dette er jo også super appoteringstrening i NRH-sammenheng: kom deg alltid hjem med apporten uansett hvilke fantastiske ting du vil sjekke opp på returen. Apporten sitter som alltid godt med fine avleveringer. Trente også litt dirigering, kun til høyre. Til slutt fikk hun gå et felt, Fryds favourite. Nå når vi er ferdig med NRH-fisle-feltet kan hun få gå i så store og ville vakre ringer som hun bare vil! Kastet ut 8 dummy, 6 kom hun greit inn med, på de to siste gikk jeg med henne ut i feltet. La vekt på å gi veldig tydelige kommandoer og ikke få tjuvstarter i dag, det gikk helt fint. Ser at hun er dårlig på markeringer, har alt for lite erfaring på å løpe rett fram. Tror jeg skal finne en ny og fengende kommando for å søke rett ut og trene på vei som alle andre, hun er jo tross alt blondine innerst i sjelen. Fryd ble trøtt, skikkelig trøtt - sov som en stein i 2 1/2 timer etterpå - deilig!

De siste dagene har Fryd fått mer normalt med mosjon og begynner heldigvis å likne på seg selv igjen; vill og gal og überentusiastisk ved livets små evenementer, men stadig roligere innomhus. I går gikk vi et teigsøk for oss selv. Det er ganske nyttig å tegne seg en teig, planlegge hvordan man bør gå den og forsøke å beregne tiden. Trodde jeg ville bruke omlag en time, men brukte drøye halvannen og da slurvet jeg litt. Ville nok brukt 2-2 1/2 hvis jeg skulle gått den på ordentelig. For et rotehue som meg, er det også lurt å trene på å huske mesteparten av ting som må med. Glemte som vanlig vindmålerbånd og var så opptatt med teigen jeg hadde tegnet på GPS at jeg glemte kart og kompass. Skikkelig dritt å gå kun på GPS, skal aldri glemme kartet igjen. Fryd startet enormt bra. Skikkelig fint driv og jaget flott rundt meg. Holdt det gående slik i omtrent en halv time før hun begynte å miste trua og dalte litt. Fikk funn av sekken min etter omtrent en time og etter en liten play-date med ballen sin, var hun på hugget igjen. Gikk omtrent en halv time til før jeg belønnet henne for god innsats. Bør gi henne noen små og enkle teiger i nær framtid med funn etter bare noen minutter slik at hun får belønning når hun er høyt i drift.

I dag fikk Fryd en kiro-time. Hun har vært litt småhalt de siste ukene. Ikke noe hun dør av, men heller ikke noe hun trenger å plages med når det er så lett å behandle. Det er fort gjort at det blir litt strekker og vondter når hun spinner rundt på glatta og ligger i bilen i kulda.  Som vanlig tok hun turen opp på alle benker, stoler og bord samt en liten runde i vinduskarmen. Kiropraktordamen er laget av 100 % ren positivisme og velvilje og synes bare det er festlig når pasientene klatrer i vinduskarmen fordi det visstnok gir henne en god anledning til å studere hundens bevegelsesmønster og ganglag. Fryd hadde et par låsninger i ryggen på det vanlige stedet. Imidlertid fikk hun beröm for svært fine klatre-på-benken-bevegelser. Det skulle da bare mangle; når man har svinget seg såpass mye rundt i bokhyllene som Frk.Fryd må man ha oppøvet seg en viss koordinasjon i det minste. Kiropraktoren mente at hun balanserer seg utrolig godt og er sterk og harmonisk bygget. Fryd har blitt diger; veier nå 28 kg - bare 1 kg mindre enn Lodve da han var like gammel. Hun har bygget flotte muskler og har lagt seg veldig ut de siste par månedene. Fryd var utrolig stressa og ormete i dag, det begynner å merkes at vi har tatt det litt rolig en stund:)

 

I kveld gikk vi spor i parkeringshuset. Fryd fikk et spor på ca 300 m og sporet skikkelig omlag 20 cm. Resten av sporet bare vimet hun omkring og hun ble etterhvert kjempefrustrert. Imidlertid fant hun masse deilig mat; litt pære, litt sjokolade, noe som liknet på kake og en te-pose. Ergo: masse belønning for å gå av sporet...

Litt urettferdig å la henne ligge i bilen hele dagen og så gi henne en såpass hard konsentrasjonsøvelse når hun er proppfull av energi. Typisk er det også at når hun har fått kiropraktorbehandling blir hun alltid ekstra hoppete, spretter omkring som en ping-pong ball. Kunne jo latt henne få løpt av seg det verste før sportreninga. Smekk på Elins hånd, neste spor ble betraktelig enklere: rett fram med masse godbiter. Det gikk mye bedre. Tror jeg skal gå helt tilbake til godbitsporstadiet på såpass vanskelig underlag slik at hun lærer å konsentrere seg skikkelig.

Fortsetter stadig med å lete etter aktiviteter som sliter ut hunden uten å slite ut meg selv. Asfaltspor er fint: det er tørt, det er ikke glatt, det er rimelig varmt, det går fort å arrangere og det er ikke fysisk anstrengende.

 

Fryd fikk to spor, det første gikk jeg ut selv, 300-400 m, ganske mange godbiter og gjenstander, opp og ned noen trapper og gjennom dører. Rett og slett en intro for hvordan spor i parkeringshus er. Men først måtte Fryden pine seg opp strekkmetall trappa på utsiden av bygget. Litt småskummelt, men ikke verre enn at det gikk. Startet friskt og fint, gikk et bra spor synes jeg. Hun gidder ikke å plukke de små tøy-fillene, går stort sett primært hele veien. Ser at hun går bedre og bedre utover i sporet etterhvert som hun får gått seg litt ned, tror vi har god nytte av å gå slike spor. Kan sikkert øke på tiden også så sporet blir mer samlet. Hjalp henne litt i dørene, hun har jo aldri gått spor gjennom dører så jeg åpnet bare hun viste interesse for døren.

 

Spor to startet hun med voldsomt drag i lina. Jon var sporlegger, omtrent ti min gammelt. Gikk ganske mye sekundært og litt fort syntes jeg. På dette sporet var det veldig tydelig å se hvordan hun gikk seg til etter et par hundre meter. Gikk veldig primært og fint i flott tempo på siste del av sporet. Gikk over slutten så jeg kastet ballen til henne. Vi må trene på å plukke små, kjipe tøybiter utenfor sporet.

Årets siste krampetrekning i Maridalen resulterte i to nye underskrifter i Blåboka! Startet dagen på legekontoret hvor jeg fikk strengt blikk pga dårlig kosthold (hm, jeg trodde jeg fikk i meg alt jeg trenger i nudler, smågodt, sjokolademuffins og croissantes) og bekymret blikk pga lavt blodtrykk. Lavt blodtrykk, hva er det for en teit ting å plages med? Lovte legen å spise frokost og vitaminpiller med jern og suste videre opp på Steinbordet for felt og mørkerundering. Kom tidlig og trente litt felt, har de siste par dagene kjørt en ny og vidunderlig taktikk med å strø en million bittesmå gjenstander i feltet. Slik må hun søke nøye og får funn hele tiden, har med dette håpet å ungå at hundepelsen sirkler inn hele østlandsområdet etter to minutter søk. Vet ikke om taktikken har skylda, men vi kom oss faktisk gjennom prøvefeltet! Kan vel ikke skryte av vakre sendinger og perfekt tempo, men det var bedre enn sist og hun fant tre gjenstander. Jippi!

 

Fortsatte med mørkerundering. Skled utrolig nok fram til start uten benbrudd. Startet dårlig, Fryd var ulydig og jeg syntes ikke hun gikk særlig bra, litt varierende slag med dårlig mønster. Jeg ble skikkelig frustrert, slapp og ukonsentrert. Må skyldes det lave blodtrykket. Men etter omtrent 100 m gikk det bedre, vi fikk en slags flyt og Fryd begynte å ta bedre slag. Hun slo veldig fint på fig som lå i slutten av løypa og kom fint inn med melding - rent bortsett fra at hun sprang rett inn i et tre på vei inn.

Boink, Bingo & Hurra!

Da er vi faktisk ferdig med kvalik'en og kvalifisert for å snuse på A i 2008, det kjennes litt snålt. Vi får vel bare ta tak og trene videre. Kjenner at jeg er minimalt motivert for å skli rundt i Maridalen om dagen, får finne på annen moro. Det er jo nok å trene på, sporoppsøk og spor på hardt underlag feks. Lurer også på om jeg skal investere i noen svømmetimer til dyret. Må innrømme at oppvarmet, lys og koselig svømmehall frister mer enn mørk, glatt og skummel skog akkurat nå.

 

Vi henger i stroppen; har sågar fått gått på ski! Men nå er det jo bare kjipe føret, glatt og is og livsfarlig - og veldig veldig mørkt så i dag dro vi på lydighetstrening. Rakk en times tur i løssnøen først for å få utløp for det verste springet. Det fungerte fint. Fryd var roligere enn vanlig med mye mindre lyd. Men kontakten var dårligere enn vanlig. Er det ikke det ene så er det det andre. Det virker som om hun støtter seg veldig på meg når det kribler så mye i rumpen og hun ikke vet hva hun skal gjøre med all energien; det er jo alltid rett å se på meg. Nå var hun fjernere, rett og slett. På tannvisningen hoppet hun mot tannmannen, på forsøk to gikk det bedre, men hun reiste seg og hoppet opp i fanget hans når han satte seg på huk. Hun satt greit på fvf i ringen. Reiste seg noen ganger for å snuse på de som gikk forbi og ikke helt den vanlige spruten når det var vår tur. På innkallingen var hun seg selv: totalt forvirret. Hun må rett og slett ha med seg alt som skjer og går dermed glipp av at jeg roper. En som hadde med valp måtte showe noe voldsomt og Fryd sprang likegodt til ham:) Men Elin-pelin kan også klovne og klarte å kalle henne inn fra mann med valp. Fornøyd med slike forstyrrelser. Gikk en del fvf for oss selv, det fungerte fint. Ny tannvisning hvor hun satt kjempefint to ganger. Lot tanndamen bare stå foran meg. Fellesdekk til slutt. Dvs for oss ble temaet dekk. Frk. Fryd Fisefin reagerte med et "isj" da jeg ba henne om å legge seg i søla. Hunden som spiser bæsj og kaster seg ut i et hvert tilgjengelige myrhull vil nødig få søle på magen. Jeg var grei nok til å finne en sølepytt til henne og så trente vi på dekk i den. Vi fikk det til til slutt, joohoo! Avsluttet med ligg og bli der jeg dro i båndet. Slikt er Fryd flink til, når hun bare la seg:)

Tror hun lærer mer når hun har fått løpt av seg på forhånd, jeg synes i alle fall hun er bedre å jobbe med når hun ligger lavere i stress. Så kan jeg heller sprite henne opp på belønningen, bruke ball i stedet for godbit som i dag. Har aldri sett henne trøtt&fjern når vi snakker om ballen:)