| Perfil de Elin AnitaLyckliga gatanFotosBlogListas |  Herramientas  Ayuda |
|
24 febrero tema styringVi utnytter snøfri flekk som best vi kan og runderte atter på Bestemorstranda. Målet i dag var å opptre som fører og ta kontroll på dyret. Stilte til og med med pølser i lommen for å friste til samarbeid. Startet med et tomt, hadde satt ut Ann som satt i en stol helt åpent på ei slette. Fryd fikk henne på slag to og meldte helt fint. Fortsatte med å belønne hvert slag med pølse. Det gikk fint. Litt uryddig av og til fordi det så ut som hun fikk små blaff av figurant som lå oppe på en haug på høyresiden. Hun dro av sted en gang, men klarte ikke å følge helt opp, sendte henne på to slag til og så ble hun sikker, stupte over midtlinja et stykke fra meg, men når hun har fig i nesa må det være lov. Fikk Ann på neste slag igjen og lot Andre avansere mens påvis på Ann. Hun skjønte at Andre var igjen i terrenget og dro ut på et kjempeslag og ble lenge borte. Kom inn uten melding og jeg sendte på motsatt side. Når hun kom inn slo hun på fig og dro ut, men klarte ikke helt å følge opp. Litt pussig, jeg sendte bare på motsatt side og igjen så vi at hun slo på fig på midtlinja, nå kom hun inn med melding. Fikk vite på radio at fig lå på over 100 m og hunden hadde ikke vært der. Jeg sendte på nytt, hun hadde helt klart noe i nesa og jobbet med det, men terrenget var vanskelig: omtrent på 50 m var det en bratt skrent rett opp, fig lå altså på toppen av denne ytterligere 50-60 m ut. Antagelig fikk hun blaff av fert, men mangler selvstendighet nok til å følge ordentelig opp på egenhånd. Hun blindmeldte på nytt. Halvt rett og halvt feil, fig var jo litt utilgjengelig der han lå på toppen av fjellet langt avsted, men hun må jo følge opp. Tok ingen sjanser på momentet å presse henne ut på over 100 m med en bratt skrent på 50m når hun hadde begynt å blindmelde så jeg sendte på motsatt side og ba fig trekke inn mot midtlinja. Atter en gang slo hun på ham på venstresiden og dro flott over med fig i nesen, men ARGH: kom inn med melding uten å ha vært innom fig. Nå lot jeg fig vise seg så hun skulle være dømt til å få ham. Tror faktisk det var en ærlig melding på vanskelig tilgjengelig figurant, og ikke en type jeg er frustrert og trøster meg med bittet melding. Det siste vil jeg jo for alt i verden ungå på lystapportøren. Men hun så ikke frustrert ut, kom inn på helt vanlig vis og gnisten i øynene var helt som alltid, hadde på ingen måte det litt fårete uttrykket de ofte har når de trøstemelder. Setter det på kontoen for ung og uferdig. Tror det var et iherdig forsøk på å løse en litt for vanskelig oppgave. Litt vanskelig å balansere meldingstreningen. Før eller senere må jeg jo innom noen vanskelige situasjoner med risiko for feilmelding også for å trygge henne i meldingen. Ungår jo problemet med å bruke løsbitt, men da utsetter jeg jo også problemet. Hvis hun aldri får bli sliten og frustrert med fastbittet rundt halsen får hun ingen vane med å kosemelde, men da vil hun jo heller ikke modnes i meldingen. Gikk forresten over et teppe Ann hadde lagt ut på forhånd. vet ikke om hun ikke fant det eller ikke meldte. Kan godt være at vi dekket litt dårlig akkurat der for det lå like etter funn av Ann.
I økt to startet hun i et feiende flott slag og kom inn med melding. NEI! Men minsanten hadde hun ikke funnet seg en barnefamilie med diger vogn som satt oppe i lia. Påviste i line og fikk moren til å kaste ballen til Fryd. Det var stas, men den beste premien var å få slafse lille barnet godt opp i neseboret. Hvem trenger pølser når man kan belønnes med deilig snørr? Hunder er ekle, i alle fall min. Veldig fornøyd med den meldingen. Vi toget videre. Hun tok som vanlig fine dype slag. Satset på en flyer selv om hun kom skrått inn bakfra. Når skal jeg lære? Konsekvensen var selvsagt at Fryd forvandlet seg til en høne som virret rundt i en liten bue med nesa lavt. Hva mener du mor? jeg forstår ikke helt - den ene stortåen din pekte rett ut til høyre og luen din satt litt skjevt - hva betyr det? jeg ikke forstå. NÅ fikk jeg et frustrasjonssnapp, og jeg korrigerte henne på det. Stilte henne opp og sendte og da forstod vi hverandre. Nå var terrenget slik at jeg kunne se henne omtrent hele tiden. Rakk å tilpasse meg til henne og stå 100 %klar og fikk 3 fine passeringer og rette slag. Ser det igjen og igjen og igjen og igjen: det er tydelighet som teller. Hvis jeg klør meg i huet på midtlinja blir pelsen totalt forvirret. Også nå fikk hun Andre i nesa på venstre siden og dro over på høyre.
Utfordret henne litt på meldingene i dag ved å late som om jeg ikke så at hun kom inn med melding. Da hoppet hun opp på meg som i gamle dager og dyttet bittet opp i hånden min. På de siste funnene kommanderte jeg henne inn på plass med håndtegn og hun holdt fint når jeg ikke slapp henne på påvis med det samme. Det er gøy å se for jeg har jo ikke trent på innsitt i meldingssituasjonen. Syntes jeg hadde bedre kontroll i dag. Savnet den gode flyten, men kan ikke få alt på en eneste gang. Tror det er lurt å starte runderingen med å belønne hvert slag med godbit for å få kontroll og samarbeid fra starten og slippe henne mer løs etterhvert som hun går seg opp i jakt. Hvis hun får ta helt av fra start og jeg kommer bakpå før vi har begynt blir det lett fullstendig egenrundering og det blir kjempevanskelig å hente henne inn når hun da i tillegg går seg opp i jakta. Samtidig blir hun lett litt trykket hvis jeg blir for streng og kontrollerende på midtlinja når hun virkelig begynner å bli figurantsugen. Det er i alle fall helt essensielt at jeg gjør jobben min godt på midtlinja. Bruker den tiden jeg må for å få god kontakt med henne og sørger for at jeg er tydelig og sender henne ordentelig, da kommer også flyten snikende av seg selv. Jeg tror det er meg selv og samarbeidet vårt jeg må jobbe mest med framover . Hunden gjør det hun skal så lenge hun skjønner hva jeg vil. 23 febrero aktiv fritid og vondt i fotenFryd har fått seg ny hobby: innesvømming. Jeg er jo skadeparanoid og etter vinterens bestrebelser med mye spoling rundt på isen, løping på ski og opphold i kald bil tenkte jeg det ville være en passende service for prinsessen og tilby litt oppmykende swimming for støle vintermuskler før runderingssesongen setter inn for fullt. Fryd takket ikke nei. Så litt skeptisk ut første gang hun ble presentert for rampen som gikk ned i vannet, men da hun oppdaget tennisball i nød på andre siden av bassenget var all skepsis glemt. Fra det øyeblikket var Fryd i himmelen! Tenk, et eget basseng! Med tennisballer i! Vann+ball+Frk. Fryd = definitivt sant! Bassenget er ikke så stort så Frydenlund skallet rundt i kantene, lærte seg raskt en teknikk som gikk ut på å fossvømme mot en kant, ta seg for med framlabbene og hive seg rundt i vill fart. Dette var moro for ungan! Koster skjorta, men det er verdt hver krone å se pelsen kose seg slik, bedre underholdning enn klovner på TV i alle fall. I dag på time to ble det dog litt skummelt. Jeg har virkelig en uhensiktsmessig liten kropp. Når Fryd skal hvile i vannet er det meningen at hun skal gli inn i mine armer og henge med framlabbene over hendene mine, mens jeg støtter henne inntil kanten. Hrmf, Fryds Matte kommer fullstendig til kort og Fryd blir hengende halvveis oppetter kanten, delvis snudd over på rygg med et bein strukket ut i en rar positur. Ikke glir hun trygt inn i dokk heller. Stakkaren blir grafset tak i av dvergemor som henger over kanten og bakser noe voldsomt for å få tak i Fryds føtter der nede på dypet. I dag under en slik tumult fikk Fryd sparket borti motstrømmen så hun fikk en real dose trykkluft rett i sideflesket. Hennes umiddelbare reaksjon var selvsagt å svømme der i fra, noe som resulterte i at trykkluft plasserte seg rett i rumpestumpen. Det gav en formidabel fart over bassenget, men var nok en smule ubehagelig for på dette tidspunktet hadde Fryd lyst til å gå hjem. Pipeball og myk apport kurerte imidlertid hjemlengsel umiddelbart og Fryd plasket lykkelig omkring. Men Fryd er Fryd; når hun ble skikkelig trøtt tok hun sin apport og kravlet på land. Ferdig. Hun har sine grenser, helt greit det. Hun hadde svømt i 20 min og fått trykkluft i rumpa, så ingenting å si på at hun var trøtt. Jeg kunne kjenne at muskulaturen hennes var skikkelig blodfylt, så hun hadde gitt sitt ytterste. Inn i dusj for vask og tørk. Det er jo litt hyggelig å dille litt med hunden av og til, da. Fryd satt trøtt og mør og nøt å bli tørket med håndkle. Labradorer er da også på sitt aller aller vakreste når de kommer på land etter et bad. "tørke litt på nuten, da, sånn, det var godt, under haken sånn, åhhhh det var deilig, fine hunden, tørke på foten sin" Skrekk! Et gapende sår mellom tærne! Vel, gapende er vel å ta i, men stort som en tiøring. Æsj, sånne sår gror jo aldri. Fant et kutt på tredeputen også. Hun har sikkert tråkket i glass på vei til bilen. Det er jo livsfarlig for byhunden om dagen med alt søppel som ligger omkring. Kanskje det ikke er så latterlig med hundesandaler likevel.  I følge produktomtalen gjør de turen mer behagelig for hunden og jeg slipper mye arbeid etterpå. Sikkert en god investering. Kan nok også brukes som badesko til sommeren så hun slipper å tråkke på rur og skarpe skjell. Mens hun venter på fine vårsko, har Fryd fått en lekker potebandasje type sportsutgave innpakket i gammel ullsokk med bæsjepose og gaffateip på når hun skal ut å strekke på tærne. Hun ser så langt ut til å være tilfreds med sin hjemmelagde sko så det spørs om vår-sandalene utgår fra shoppinglisten for i år. Tror vi heller bruker pengene på en liten hatt. 21 febrero egentreningRunderte på Bestemorstranda i fin vårvind. Hadde bestemt meg for å kjøre maks styring og kontroll, men slik gikk det ikke. Fryd fikk Jon som lå i det mørke våte partiet i nesa allerede på slag 1 og jeg kom bakpå helt fra starten. Fryd framviste "flott" egenrundering. Fortsatte på samme vis. Hun går jo ut og går skikkelig dypt, men som alltid: når jeg kommer bakpå og ikke er klar når hun kommer inn får jeg tullete slag. Jeg må stå klar nå hun kommer og være tydelig og bestemt, hvis ikke må jeg bare la henne vente, sette henne på fot og gjøre alt ordentelig. Det er litt vanskelig når det er såpass fin vind for da drar hun langt fram og hun løper jo fort. Det er grenser for hvor mye jeg har lyst til å løpe på midtlinja. Syntes jeg sydde for tett i dag. Jeg skjerpet meg litt og det ble litt bedre, men etter 500 m omtrent begynte hun å stoppe og lytte. Jeg tror jeg har laget et mønster med å sette ut siste fig underveis slik at hun vet når det er tomt og når det er fig. Jeg må skjerpe meg på det og sette ut alle figuranter fra start. Neste trening blir temaet passeringene. 18 febrero planene klareFant en nyttig artikkel om hva vi bør trene på fram mot ukas. Har gått gjennom blogen for å tenke litt over hva vi har gjort fram til nå og hva vi må trene mer på fram mot prøvene. Mange momenter har vi god dreis på og mye har vi ikke fått sett så mye på. Satser på Midt-Norge. Da får jeg litt press på å kaste meg ut i prøvene. Greit å ha forsøkt seg på det hele tidlig i sesongen så slipper jeg å grue meg hele sommeren. Er vi som folk&fe flest står vi på noe og stryker på noe. Da kan vi glede oss over det som vi klarer og så er det en eller kanskje to ting mindre å fokusere på. Stryker vi på alt har vi alle fall forsøkt og så bruker vi et år til på å modnes. Vet ikke helt hva som er et fornuftig løp framover. Skjønner at man bør trene mest mulig tävlingsmessigt, men vi kan jo ikke gå 1000 m spor og rundere 800 m på hver trening. Men bør vel begynne å tenke på at vi skal gjøre to bragder på en dag, at vi må kunne jobbe når vi er slitne og så må vi begynne å sette sammen øvelser. Bør begynne å tøye strikken uten å overdrive, det får jeg sikkert hjelp til av Erik&co. Tror det er en lur oppskrift å hele tiden veksle mellom vanskelige og lette oppgaver. Ting å ta tak i med det det første:
årets første!Fryd har tilbrakt natten som skrivestøtte for Matte og dagen har hun brukt til å være sykepleier for Husse. Tror ikke hun synes det er noen dårlig deal. Å tilby trøst er nøyaktig det samme som å få kos og å ligge tett intil menneskene hele natten og hele dagen er ikke Fryd i mot. Som premie for utmerkede pleie- og omsorgstjenester fikk hun gå et langt spor i dag. Årets første skogspor! Varmt og deilig, trengte ikke votter engang! 1,3 km, 6 gjenstander + slutt, nesten helt ferskt bare 45 min gammelt. Gikk i mørket med dårlig lykt, må jo lære meg å kommunisere gjennom linen. Akkurat dette med linen syntes jeg fungerte helt greit. Fryd gikk med god trøkk i lina i lett joggetempo. Jeg syntes ikke det var noe problem å kjenne når hun var på sporet og når hun utredet vinkler eller sjekket seg selv. Jeg stolte veldig på henne gjennom hele sporet. De tre første gjenstandene plukket hun kjempefint. Den fjerde lå midt i en vinkel et par meter fra et sted jeg hadde sittet litt på en stein. Denne gjenstanden hoppet hun over, jeg rasket den med meg selv. Gjenstand nummer fem lå på omtrent 1000 m rett etter en vinkel som lå i bunnen av en bratt skråning. Vi stupte ned skråningen og hun gikk først litt over vinkelen (ikke rart på et så ferskt spor). Fant igjen sporet, forsvant bak en diger granabusk og kom tilbake med en fille i kjeften. Tok seg dog ikke bryet med å avlevere ordentelig men boret seg ned i en snøflekk, var nok ganske sliten og syntes hun fortjente et bad. Vi rastet litt og fortsatte veldig primært og fint. Kom ned på en sti hvor jeg selvsagt hadde gått 10 m oppover vein, snudd og gått tilbake, gått litt ut i skogen før jeg ombestemte meg og gikk tilbake på stien, vandret 15 m nedover stien før jeg gikk ut i skogen igjen. Her strevde Fryd. Ikke lett å få en slik etter en drøy km i nesa. Nyttig for meg å forsøke å lese henne. Fant igjen sporet og toget flott i mål, gikk over en gjenstand som lå rett etter det vanskelige utredningspartiet riktignok. vanskelige tingA-trening på Fossum. Startet på med sporoppsøk fra bil på hardt underlag. Fikk et fint oppsøk, Fryd slo på sporet med det samme og dro avsted. Sporet gikk på is, det virket som Fryd syntes det var litt rart. Hun konset noe innmari og sporet sakte og nøyaktig, så jeg stolte veldig på henne. Dro inn mot veggen, er litt usikker på om sporlegger hadde gått der eller om hun dro sekundært, ferten legger seg jo alltid inn mot vegger og kanter. Litt vanskelig med sånne ferske spor. Utredet litt og tok så en vinkel helt ok. Sporet nøyaktig og sikkert over plassen, rundet en plankestabel og etter litt satte hun nasen til værs og slo. Jeg holdt igjen og tvang henne til å fortsette hele veien inn på spor, selv om hun markerte tydelig på en container. Selvsagt dumt gjort; ulurt å la savnede blø ihjel fordi man er metodepedant. Poenget er jo å finne kjapt og bruke hunden effektivt. Andre økt gikk vi innendørs. Fryd søkte seg fint gjennom en hall. Slo voldsomt på en pall med Mars sjokolade. Lurte veldig på om ikke vi kunne kikke litt nærmere på den. Vi gikk inn i neste hall og da dro hun av sted med det samme. Ble borte en stund og kom tilbake med løsbittet. Jeg syntes det så ut som om hun fikk fig på spor, men det stemte ikke med hvordan fig hadde gått ut. Fig satt helt ned epå gulvet, så det kan hende hun fikk ferten i et drag langs gulvet. Siste økt var fokuset melding på utilgjengelig figurant. Fryd startet med et par små runderingsslag:) Jobbet seg rundt og jeg så at hun slo litt, men vi klarte ikke å finne ut av det. Vi tok en ny runde, fremdeles uten hell. Fikk beskjed om å ta enda en runde rundt en plankestabel. Fryd slo sånn halveis, var veldig på men fikk ingen løsning. Prøvde å la henne gå opp på en annen plankestabel for å få fig, men det var helt umulig. Jeg forsøkte å løfte henne opp dit fig lå, men manglet noen cm på strømpelesten og Fryd syntes ikke det var noen god ide å bli løftet over hodet mitt. Det var helt umulig for henne å komme opp til fig og hun fikk ikke utredet ordentelig uten å komme opp i høyden. Vi lot fig legge seg så bena var synlige over kanten, Fryd ble både ivrig og frustrert men fant ikke på å melde. Til slutt tok jeg henne enda en runde og sendte henne rett på fig, men Fryd skjønte ikke at fig hadde kommet fram. Hun trodde Mette ikke var med og fokuserte opp i plankene der fig lå opprinnelig. Hun var beinsikker på at det var noen der, men meldte ikke. Prøvde dog med mange ulike kommunikasjonsformer, feks gnage på planke melding, gnålemelding og litt halsmelding (legger nok om til hals i slike miljøer til neste år, men bruker ikke tid på det nå). Til slutt måtte fig hjelpe henne med bittet. Fryd fikk en åpen melding på fig som satt på en annen plankestabel umiddelbart etterpå og da meldte hun kjempefint. Morsom trening. Vi må øve mer på å melde på utilgjengelig figurant. Jeg er jo så livende redd for dette fastbittet, men tydelig at jeg må tørre å trene. Hele poenget med Maxbotreningen har jo vært å lære henne å følge ordentelig opp og ikke melde i hytt og gevær, derav løsbittet. Men hun må kunne melde på utilgjengelig figurant så nå må vi ta treningen litt videre så hun skjønner at hun skal melde nå hun føler seg sikker på funn. Det blir tema for neste trening. Ellers er jeg strålende fornøyd med lillegull. Hun henger i stroppen og gjør sitt beste. Jeg er spent på om vi blir klare for A til våren. Nå om dagen synes jeg hun fungerer fint, men hun er jo så ung og uferdig så jeg tar ingen ting for gitt. Vi skal i alle fall gjøre vårt beste. 15 febrero i fulle fartaEndelig endelig runderingsdag igjen! Stedet var Bestemorstranda. Brukte løsbitt siden vi ikke har rundert på mer enn to måneder, gambler ikke snaue tre måneder før A-prøve. Herregud! Tre måneder til prøve! Det er jo grusomt! Er det sant, er det oss! Var det ikke i forrige uke at jeg satt på standplass i Maridalen med valpen iført strikkegenser på fanget og krysset fingre for våre store og flinke venner? Herrejeminimeg, det er jommen meg godt at det våres! Enda verre: først kommer onde o-prøve, skrekk! Nok nå, mer enn nok nå, bryte tankerekke umiddelbart. Tilbake til hyggelige mørke skogen: La en fig på første og planla en klapp for å få henne i modus. Men Fryd virket ganske modusert allerede på vei mot midtlinja. Vinden stod så fint i mot så jeg endret plan og bestemte meg for å sende på nedsiden av kollen på høyre side. Da ville hun etter mine solemerker få Andre rett i nasen når hun svingte rundt kollen. Føk som en pil ut, rett og fint. Fant ikke Andre, men slo på vei inn mot meg og jodlet glad utover igjen, FLINK HUND! Fikk et nydelig slag på venstre og måket henne over. Bikket av litt tidlig. Litt leit terreng der: skogen står som en mørk vegg akkurat der mark blir til myr. Jeg gav blaffen, vi får trene på det momentet senere, nå avanserte jeg bare litt lite og sendte henne på et superslag på venstre igjen. Gikk flott, gikk dypt og slo på Tore som lå i innersvingen bak do på lang avstand. Sendte to slag inn i mørke skogen på høyresiden siden hun hadde dekket hele innersvingen. Tenkte etterpå at jeg faktisk kunne tatt tre, for fikk et litt kort motvindslag. Det var helt greit i og med at hun jo hadde dekket den svingen. Nå begynte euforien å prege oss begge. Da vi pakket bort runderingsaksene i desember, husket jeg ikke helt hvorfor det var så gøy å rundere, men nå begynte hukommelsen å fungere igjen, johooo! Vi jobbet oss opp mot stikrysset med en ganske virrete tilnærming. Fryd i full fart fullstendig ute av hånd og jeg totalt likegyldig til hundens svimeri. Må ta virring på min kappe, jeg får de slagene jeg ber om. Når jeg konsentrerer meg, er tydelig og ryddig på midtlinja og sørger for å få kontakt med henne før jeg sender går hun rett ut og ingen problemer. Når jeg går og fniser, sklir på den ene cm med is som plutselig var der, ikke konsentrerer meg og bare lar henne styre på fordi jeg synes hun er så herlig får jeg en hund som går etter eget hundehode. I Fryds tilfelle går det da hit - det går dit - det går rundt en liten bit - men hun finner fig i skogen - hun har en makeløs teknik:) Ustrukturert og uryddig til tross; vi holdt koken. Tydelig at Fryd syntes det var herlig å rundere igjen. Belønnet selv med ball som premie for et herlig dypt slag. Hun takker halvveis ja, fokus er i skogen og hun var nær ved å rundere videre med ballen i kjeften. Minner meg igjen på at jeg må tenke over belønninsform fra meg når hun er midt i jobben, det virker som en liten godis faktisk passer best, mye lek blir litt "støy" for henne tror jeg. Sendte ut Tore etter 500 meter omtrent, hun tok sporet på midtlinja og lot seg ikke stoppe. Meldte på Tore som aldri rakk å løpe ut i skogen. Ulydig som en gris, men hun meldte tross alt på en fig på midtlinjen så jeg lot henne komme til belønning. La ut Andre og tenkte hun skulle på ham på neste, men vi måtte gå et par uryddige slag før hun kom inn fra høyre - dro over på eget initiativ og ble vekk. Fant ham fint på overvær. Utrolig digg å rundere! Deilig å se at hunden funker etter vinteren. Vill og gal, ustrukturert men drit nå i det. Det viktigste for meg å se var at hun er motivert, hun er i form, hun jobber, hun jager og hun husker definitivt hva rundering er. Pirket kan vi ta en annen dag. Nå er sesongen i gang og vi er definitivt klar for å trene! 13 febrero kryss og tingAtter en spordag i p-hus. Fortsatte med å jobbe med gjenstander. I dag ville jeg gi gjenstandene en verdi så jeg krysset selv sporet like før hver gjenstand. Det ble fire kryss med gjenstand etter. Husker ikke alder på sporet, omtrent en halv time? Det viste seg å være et veldig lett spor. Gjorde et lite sporoppsøk som jeg syntes gikk fint. Fryd kostet gjennom, vinklet som en drøm, gikk aldeles primært og at det var kryss der var det ingen av oss som kunne se på hunden. Plukket alle gjenstandene. I pausene trente vi litt fellesdekk og Fryd fikk demonstrere momentene i apporteringen. Nå synes jeg vi har fått en fin apport. Tydelig at hun har blitt eldre og fått bedre kroppskontroll, for nå svinger hun seg så tett og fint inn på plass med apporten i full fart. Vi har jo egentlig ikke trent på det, bare trent hold fast og kom hjem, så det er gøy å se at det funker å legge på innsitten. På dekken lå hun fint. 10 febrero trøtt i trynetFrydenlund er nå ganske så smal i øynene etter en meget krevende dag på jobb. Trente på Maxbo som vanlig på søndager. Første økt gikk brillefint. Fikk en fig som satt på en pall med plastikk på hue. Fryd slo først veldig fint, men fulgte ikke ordentelig opp. Vi tok en ny runde og da slo hun på nytt helt supert, forsvant i full fart og kom tilbake med løsbittet. Veldig fornøyd med det søket. Neste fig strevde hun veldig med. Mente bestemt at figurant hadde gjort seg så tynn som en strek og lå under noen paller som stod på gulvet, men det stemte ikke. Figurant satt inntil den vanskelige veggen, der må hundene fysisk helt inntil for å få funn. Hun klarte det til slutt, men glemte hvor figgen satt på påviset:) Enten var hun så supersliten at hjernecelle konket helt ut eller hun syntes gjemmestedet var så skummelt at hun helst ikke ville inn der igjen. Ikke godt å si. Økt nummer to ble vanskeligere enn planlagt. Figurant lå i høyden på toppen av en stabel pappesker. Ferten ramlet ned på motsatt side av gangen og Fryd ble svært forvirret og frustrert. Hun skjønte at noe var feil, men markerte og markerte og markerte på reolen uten fig. Lurte fælt på om ikke mamma-superkvinne-klarer-sikkert-alt kunne komme med løsningen på gåten, men så lett slapp hun ikke unna. Til slutt lokaliserte hun fig men ble satt ut av miljøet fordi hun måtte klatre på noen trillebårer for å komme opp til fig. Det ble for skummelt, jeg måtte regelrett lempe henne oppå. Lot henne gå rett på en fig som sprang opp i en stabel med pressenninger på baksiden av trillebårene. Også her måtte jeg gå inn og lempe henne opp det siste stykket. Helt greit å være oppe i pressenningene sammen med fig, ikke noe problem å få henne til å melde og leke, det skumle var å hoppe opp selv. Fin trening dette, selv om vi ikke planlegger urin. Søkene er vanskelige og hundene må jobbe konsentrert over tid. Jeg håper vi vil få litt valuta av dette, for nå begynner virkelig nervene å pirre - prøvene starter allerede i april/mai! Skrekk, angst og otte! Selv om jeg elsker snø og ski, må jeg innrømme at fra og med nå viljeg applaudere alle tegn til snøsmelt for nå vil jeg snart rundere! 07 febrero gjenstand ingen hindringKombinerte behovet for latterlig lett spor med behovet for å trene på gjenstandsmarkering. Fryd har gått flere vanskelige spor hvor hun må utrede mye i det siste, og jeg ville gjerne "rette opp" med spor rett fram primært all way ikke noe knussel eller mikk makk tull å tenke på. Greit å ha en hund som ikke bare freser på, men dumt hvis hun begynner å vente seg en vinkel, en stjerne eller et overtråkk på hver cm også. Jeg begynner virkelig å sette pris på sportreninga i parkeringshuset, altså. Det er jo så strålende egnet til å legge kontrollerte spor og trene momenter. Neste hund skal lære inn spor i p-hus og rundering på jorde Fryd fikk gå et u-spor i parkeringshuset, antakeligvis det første u-sporet hun har gått i sitt liv. 6 gjenstander strategisk plassert. Jeg var forberedt på det verste, for hun har jo brukt å bare frese over gjenstandene. På B-sporet vårt feks var det jeg som plukket opp alle gjenstandene i fart:) Regnet med at jeg måtte bruke ventetid for at hun skulle plukke opp og var innstilt på å belønne for sittmarkering dersom det skulle komme en frustrasjons-sitt når jeg holdt henne igjen i lina. Men plukkingen gikk så det suste - har Fryd begynt å få god tid? Begynner hun å modnes inni lille hjernecelle eller har det faktisk hjulpet å trene konsentrasjon og nøyaktighet i to måneder? Alle de harde sporene har fått ned tempoet og selv om hun ikke gikk med utpreget høy nese før heller, er nesa også lavere. Det kan jo tenkes at hun nå har begynt å skjønne tegninga om at spor kan være både lange og knålete - lurt å ta de pausene man kan og lurt å få med seg den infoen man kan. Sporet gikk flott; primært og supernøyaktig - gøy å se på. Belønnet noe inni helsike for hver gjenstand. Roet ned med sitt og kos og gikk fot fram til der hun fant siste gjenstand, sitt og nytt påsett. Fungerte som bare det på alle momenter. Skal gå noen flere slike spor med superbelønning for gjenstandene. Håper at det vil øke verdien på gjenstandene slik at hun blir flinkere til å plukke i skogen også. 04 febrero trekkvisjonerBlir jo av og til overmannet av lysten til å lære hunden noe, i dag: trekk. Min tidligere opplevelse av labrador var at det var et meget nært slektskap mellom denne hunderasen og liten ponny. Noen av mine beste minner av Lodve har jeg fra fantastiske skiturer hvor Loddisen trakk og trakk og trakk. Han gjorde det helt naturlig; Han nøt virkelig å kjenne at det buttet og jo tyngre det var, jo mer la han seg på. Til gjengjeld stammer noen av mine mest forferdelige minner fra Lodve fra halstarrige turer på glattisen hvor jeg fortvilet forsøkte å kontrollere min handhund i band som bare trakk og trakk og trakk og trakk. Fryd går stort sett ganske greit i bånd, men til gjengjeld trekker hun dårlig på ski. Når hun kjenner at det butter, stopper hun opp i stedet for å legge seg på. Hun trekker jo forsåvidt, men det er fordi hun liker å løpe - ikke fordi hun liker å trekke. Trekking skjer kun fordi hun tilfeldigvis løper fortere enn meg. Det gjør ingen ting, det viktigste for meg er at hun er kontrollerbar i løypa - og det er hun både løs og i bånd. Men nå skal det likevel læres! Startet friskt og fint med barneski og ingen staver. Stod bare passiv til Fryd selv begynte å bevege seg og i det tauet strammet kastet jeg ballen framover. I starten gikk hun og så på meg hele tiden, hun visste jo at jeg hadde ballen i lommen. Men etter noen repetisjoner begynte hun selv å springe framover når jeg puttet bort ballen. Passet på å kaste fram ballen når hun trakk litt. Holdt på en liten time, med belønning for hver lille trekktendens, det virket ganske passe. Litt tålmodighet og hundre tusen repetisjoner så blir hun sikkert en helt grei trekkhund. Må bare få henne til å trives med å gå fremst og like at det butter. Ballen bruker jo å være mirakelmedisin og hokus-pokus triks for alt. Kan jo forsåvidt drive med slikt til sommeren også når kjipe båndtvang kommer; gå i sele og trekkline, holde igjen selv og belønne når jeg holder i mot. |
|
|
