Her følger en begredelig beretning om gårsdagen. Den begredelige gårsdagen startet egentlig på forigårsdagen. Stemplet ut fredag ettermiddag på 52 timers uke, litt strevsomt ettersom jeg er 50 % sykemeldt pga omstendighetene. Syntes fryktelig synd på meg selv og lurte på hvorfor ingen ville trøste knøttet, spesielt etter at jeg måtte ordinere nødstopp av 21 bussen for å spy i pur slitenhet utenfor Kaffebrenneriet på St.Hanshaugen. Ikke veldig kult, men nå fikk i det minste knøttet nok av trøst fra vennlige fremmede omsorgsgivere. Trøstet deretter meg selv ved å kjøpe grønn kjole, to strømpebukser i ull og lue til Guro-Nora-Åsne til 10 kr/plagget på Fretex. Lue så foruroligende liten ut inntil jeg kom til å tenke på hvor Guro-Nora-Åsne befinner seg nå og veien derfra til hit, da så lue foruroligende diger ut. Holdt motet oppe ved å plassere elefantlue nederst i handleposen og spaserte hjem. Trøsterunde på St.Hanshaugen skapte diger sprekk i tidsskjemaet og vi var plutselig skrekkelig sent ute til neste punkt på programmet som var bursdag på ukjent sted kalt Filtvet. Ingen av oss ante hva Filtvet var og la vår skjebne i Goggle maps hender, noe som aldri vil gjenta seg. En ting er at Google maps anbefalte kjørerute via Gamlebyen, Nordstrand, Mosseveien, avkjøring ved Ingierstrand videre via indre gokk til Vinterbro før 156/Høyungsletta fram til rv 23 som på folkemunne kalles Oslofjordtunnellen. Det hjalp ikke at mesteparten av veien var blokkert av hele oslos befolkning i kø. En annen ting er at deres veibeskrivelser er slik: Kjør gjennom 3 rundkjøringer, i rundkjøringen ta til venstre 156/Høyungsletta. Aner ennå ikke om vi skulle stå i tredje rundkjøring eller i en fjerde eller femte, det spiller i grunn ingen trille i og med at vi befant oss i et kryss skiltet 156/Moss og 156/Nesoddtangen. Måtte ta en gjettings på om Høyungsletta befant seg på veien til Moss eller veien til Nesoddtangen og satset på det siste. Begynte å få skrekkelig dårlig tid og grisekjørte på grusomt svingete vei. Da vi passerte Sunnaas og så Holmenkollen komme stadig nærmere begynte partner å ane uråd, undertegnede fulgte ikke med pga stadig synkende form. På brygga på Nesoddtangen forstod vi at det var noe gæli som ikke var rekti og undertegnede klarte med en kraftanstrengelse å rote fram en kartbok et sted fra dypet av det Mads kaller "roteskuff på hjul". Kartbok ble funnet under haugen med løsbitt og tennisballer, sure hundehåndklær, fjellsko m/en raggsokk, gummistøvler, førstehjelpspute, et nummer av tidsskrift for norsk psykologforening, diverse syntetiske husmorprodukter på boks for eventuell vask av bil før salg, lydbok, brukte servietter, tomflasker, votter, stangen som hører til jekken (endelig), en pose med ting som stod i boden i 2004, dummies, stol, tepper, tomme CD-cover (fungerer fint som isskrape) og 100 000 små biter av liggeunderlag som er Fryds bidrag til herligheten. Dette var som nevnt en kraftanstrengelse på linje med den ene gangen jeg klarte å komme opp med setningen "Er det virkelig dette rommet, med TV og eget bad, som bare koster 8 Euro?" på forståelig fransk. Kartbok hjalp oss med å lokalisere Filtvet i Hurum, ikke på Nesoddtangen. Ergo måtte vi ta hele grisekjøringstrekningen på like svingete veier i retur. Var nå en time på overtid, og ble ytterligere forsinket av ny spy og nå nesten grine pause i grøftekant nær Filtvet. Men ordentelige hestejenter griner ikke og vi fant fram til slutt etter nærmere tre timer i bil. Villa Malla tilbød fullstendig restitusjon gjennom god stemning, flott lokale, utrolig utsikt, godt selskap og god mat. Oppdaget E6 på veien hjem og kom hjem i godt humør. Himmelen forsynte oss med parkeringsplass på første forsøk 2 min hjemmefra. Den samme himmelen forsynte oss med regn noen timer senere. Jeg så fram til 5,5 timers søvn. Før Guro-Nora-Åsnes inntreden ville dette vært mer enn tilstrekkelig, men jeg glemmer helt at det er nye tider. Våknet svimmel, kvalm og skjelvende i sterkt behov av mat. Kjøleskap inneholdt pesto og blåbærsyltetøy. Spaserte til deli de Luca for forsyninger, kom fram uten cash og uten VISA. Kunne kanskje forsøkt å veksle inn et halvbrukt flexikort, men tenkte ikke på det da det ikke er så veldig vanlig betalingsmiddel i Norge. Spaserte like tomhendt, sulten, svimmel og kvalm hjem. Gjorde et finsøk over hele kjøkkenet og fant litt gammelt brød innerst i skuffen og en nesten tom knekkebrødpakke. Fant også osteskalk bak pestoglass og dette holdt til frokost + to skiver niste samt ekstraproviant i form av knekkebrød med smør. On the road igjen, men nå med dårlig tid. Startet bilen som straks begynte å pipe pga lite bensin. Gjenfant heldigvis VISA i bilen, fylte bensin og ble møtt av Dagbladets feteste typer: "Her blir det våtest og kaldest". Herregud. Fant fram til oppmøtested i god form og rotet fram magebelte sist brukt i februar. Ble straks konfrontert med min nye form og fasong. Greit at jeg er gravid, men 4-5 mnd foster veier ikke 8-9 kg - deprimerende. Så til saken: startet som en av de siste og la friskt av sted. Fryd fulgte spor framfor merkebånd og vi tok raskt igjen Åse-påse. Nikonsentrerte oss og holdt hele tiden stø kurs. Kom fram til post nummer 1 med full kontroll. Tok ut kartreferanse, dobbelsjekket, trippelsjekket og kom gjentatte ganger fram til 898 515. Noterte 898 595 på lappen, tok for sikkerhet skyld ut denne kartreferansen på kartet for å sjekke at det stemte, leverte lapp og gikk videre. Kan ikke skylde på annet enn forederisk assosiasjonshjerne. Veldig fin for å finne på huskeregler av typen "død mann spiser gravlaks" når man skal huske latinske ord jeg for lengst har glemt, men kan løpe løpsk i kritiske situasjoner. Nå klarte jeg altså å ta ut en kartreferanse som lå 8 km utenfor kartet! Er det mulig å tenke tallet 1 skrive tallet 9 lese tallet 9 og tenke tallet 1! Slike idiotfeil kan man simpelthen ikke koste på seg når orienteringsferdighetene er på lill-o-dilt nivå. Oppdaget fadesen og trasket sint videre. Overlevde post 2, men på post 3 feiltolket jeg skarp sving som helt vanlig sving og bommet på posten med 200 m. Ergo var det bare å vende snuta hjem. Har sjelden vært så sint på meg selv. Enda mer irriterende er det at jeg har ingenting å skylde på, ikke en gang bikkja. Gode venner tilbød seg straks og med en gang å lage ny o-prøve slik at jeg fremdeles har en sjanse til å komme meg på HK. Selvsagt med mindre jeg dummer meg ut på ny, da gir jeg opp hele prosjektet og blir hjemme. Krabbet noen timer senere opp i senga til empatisk og deilig kjæreste som straks avbrøt sin dagen derpå søvn for å servere biff og broccoli med cola på glassflaske til sliten, sulten, trøtt, trist og lei meg i dypet av en humørsving. Gikk inn i komatøs tilstand 19.04 eller deromkring og bidro ikke med annet enn sovende tilstedeværelse resten av kvelden. Våknet noen timer senere kun for å skifte liggeplass, på badet hoppet en ganske ny månedslinse ut av øyet og landet på gulvet i en pøl av hundehår. Selv etter grundig rens var linse såpass behåret at 300 spenn ble spylt ned i toalettet. Gikk til sengs og ble vekket ca 35 ganger av fylliker som skulle på fest hos naboen i tredje og tok feil av ringeklokka. Navnene Mads og Elin likner jo unektelig på Jon og Asgeir. Det var den dagen.

 

Ny dag - nye muligheter. Våknet til sol og fuglesang etter 11 timer nattesøvn med ekstra søvnbonus kvelden før. Selv for Nora-Guro-Åsne, er dette tilstrekkelig. Åpner kjøleskap: flust med ost og pølse, melk og juice og fersk brød i skuffen. God tid til frokost før trening, alt er bare velstand. Runderte på Steinbordet og gjorde et nytt forsøk på figurant i motsatt førstehjørne. Fryd valgte seg figurantsiden og kompromisset med å gå ut et litt halvkort slag på motsatt side. Føk over midtlinja og tok et typisk overslagslag, som ikke resulterte i noe. Ropte henne inn og merket hvor vanskelig det nå var å sende henne skrått bakover. Hverken kommando eller retning sitter godt nok + at Fryd helt tydelig ville framover i løypa. Satte henne igjen og gikk opp kursen for henne og hun smalt rett på Christian og Cornelia. Veldig bra og nyttig moment for oss. Vi fortsatte med typisk frirundering. Fryd ville løpe og løpe det gjorde hun. Har bestemt meg for å leve med det, tror at med tiden vil hun erfare at det lønner seg å samarbeide med meg, må bare passe på at hun ikke får løsning på slikt, selv være konsekvent og ikke la henne dra meg med seg så tror jeg det skal gå seg til med tiden. Skjerpet meg og jobbet mer med henne på midtlinja og fikk straks bedre smarbeid. Hun gikk fint opp til ca 300 hvor det stod en sykkel 30 cm fra midtlinja, fikk melding på den. Christian tipset om at jeg kan rope etter 12-15 skritt i et forsøk på å holde henne litt tettere. Ser til min store glede at hun har blitt mer forstandig på passeringene. Før måtte jeg jo alltid stå i klar ferdig gå positur og hun måtte komme rett inn bak meg for at det skulle gå bra. Nå hender det faktisk at jeg kommer i forkant av hunden! Om hun kommer skrått inn bakfra eller kommer på midtlinja, kaster hun seg ut i skogen og går ut i det samme som jeg gir sendingstegn selv om hun ikke har kommet helt inn til meg. Det kan mao skje at hun passerer noen meter fra meg fordi jeg ber om det og ikke fordi jeg ligger bakpå, utrolig deilig. Om jeg ikke gjør noe kommer hun inn til meg. Hurra, snev av kontakt. Framover må jeg altså begynne å holde igjen runderingskommandoen til hun er akkurat der jeg vil sende. Alt gikk fint fram til ca 500-600 hvor det begynte å butte. Fryd ble tørst, litt sliten og litt motløs. Da blir sendingene dårligere også. Bør vurdere om jeg da skal ta henne inn mellom hvert slag i stedet for å sende direkte. Vi fikk det til selv om hun stemplet på noen av slagene og kom kjapt inn. På andre slag dro hun langt ut og var lenge borte så det var ikke noe mønster. Fikk Tore på ca 700-750 på et stort og iherdig slag. Hun ble sliten i dag, det er jo i grunnen fint for vi trenger å trene på å fortsette når det er litt tungt. jeg er usikker på hvordan det egentlig skal gå hvis begge figurantene ligger på 800 m på prøve, holder hun hele strekningen da? Løpsformen er det ikke noe galt med, det vil nok heller være motivasjonen det går utover.

Endelig trening igjen. Har ikke vært på trening på over en uke, det kjennes lenge gitt. Jeg ville trene på å ha figurant i motsatt førstehjørne for å øve meg selv og min hund på å sende skrått bakover på andre slaget. Hm, litt av en setning. Alle som skjønte noe av dette har rundert alt for meget og kan tituleres runderingsnerder. Fryd derimot, ville trene på noe annet. Jeg vet ikke helt hva, men hun kom aldri inn til meg fra første slaget - det gikk fort og så ganske fint ut på avstand. Til slutt ble Jon sint, men det hadde ingen effekt - Fryd runderte så flott av sted; store fine slag og vi så henne passere midtlinja igjen og igjen stadig lengre unna. Ganske komisk, selv om det vel neppe kan kalles den helt optimale prøveoppkjøringen. Jeg synes hun er flink og systemet ser da ut til å sitte rimelig bra?  Jeg vet ikke helt hvor langt hun runderte, hun runderte seg selv ut av syne og kom tilbake like blid og like pigg. Hun kom kanskje på at hun hadde glemt igjen HF et sted? Nå fikk hun jo bare gjøre alt om igjen sammen med meg. Hun så ikke ut til å ha noe i mot det. Kult at jeg nå kunne sende rett på Andre; etter å ha løpt rundt som en trekkoppbil finner hun fig først når hun lytter til mamsens råd. Vi fortsatte tomt. Er litt ergelig på meg selv fordi jeg ikke benyttet sjansen til å jobbe mer med passeringene og sendingene, runderte på Sandermosen stasjon hvor det er fin fin grusvei. Jeg var rett og slett for slapp og lattermild til å gjøre noen særlig bra innsats og lot henne gå ut av hånd. Hun er jo så morsom og søt på sitt rare vimsete vis (og pelsen er så bløt og øynene så vakre). Orket ikke mase med sitte fint på avlevering prosjektet heller, tillbake til dumme gamle vaner. Smekk på hånden.  Neste fig lå i grøftekanten på en grusvei som kommer inn på runderingsaksen. Jeg sendte på veien, noe Fryd mente var feil; rundere på vei lissom! Hun stoppet og så rart på meg før hun tok en sving ut i skogen og slo på figurant. Bra moment. Jeg ville gå litt til for å få nogenlunde styring. Litt tett og myrete terreng hvor jeg tror hun gikk litt kort noen ganger. Tydelig at det nærmer seg prøver, nå begynner jeg å bli usikker på alt:) Må skrive på hånden å legge fig med gummistøvler her neste gang. Fikk til slutt en løpende figurant som hun meldte fint på i fart.

 

Ja, ja, hver rundering kan ikke være den beste. Neste trening får vi skjerpe oss litt begge to. Det virker i alle fall som hun er i fin form om dagen. Jeg frykter selvsagt en varm og ekkel prøvedag og har derfor syklet litt med henne + slanket henne litt og hun virker ganske pigg og fin, det fikk vi jo se i dag. Ellers var det moro å ligge figurant i grøfta når det kom folk forbi:

- "Går det bra med deg?"

- "Jada, jeg bare ligger her og venter på en hund"

- "En hund?"

- "Ja, en redningshund"

- "Ehh, åhh ja..."

 

På privaten kan det nevnes at Madsen og meg har strøket på intuisjonstesten med glans: lille Iver/Trym viser seg å være en kvinne. Forøvrig skylder jeg også Bærum sykehus med jormorstand å trekke tilbake alle mine sure mishagsytringer om sykehus i gokk og dårlig ambulansetilgang. Reise til Bærum gikk fort og fint og vi ble tatt vel i mot av blide damer som snakket med lave, myke stemmer. Her var alt preget av ro og harmoni, dunkel belysning og naturskønne omgivelser. Mads syntes det var så hyggelig hos jordmødrene i det dempede lyset at han fikk lyst på flere barn med en gang. Vel, kanskje greit med et svangerskap om gangen? Trymine ser ut til å ha det fint i sin lille hule, alle fingre og tær på plass og ellers en aldeles perfekt liten unge

Fra samlingen av pussige ting vi ikke trenger viser meget mismodig modell i dag det praktiske og anvendelige produktet: tørrvest til hund. Tørrvesten er laget av neoprene og beskytter spesielt melkelist, brystbein og såre ryggvirvler ved bading i kaldt vann og rundering i sludd hvis man driver med slikt. Hunden holder seg god og varm og under drakten er hunden knuskende tørr selv under de våteste forhold, hvilket betyr at man bare får 50 % vann inn i bilen etter badet. På langpelset hund får man også en morsom pelseffekt. Utover dette er tørrvesten til irriterende liten nytte. Tørrvesten stilles til disposisjon for trengende.

 

Har nå endelig fått kvinnet meg opp til å melde meg opp til alle prøver. Måtte lage en rar lyd av skrekk da jeg lukket konvolutten, men etter beroligende telefonsamtale med prøveleder Trond kunne jeg nesten fungere normalt igjen. I anledning min oppmelding la Jon ut et prøvespor på Lahaugmoen. Vi fikk en fin fin oppladning ved å spasere gjennom runderingsløypen der Margrete demonstrerte rundering for valpekurs og Fryd fikk se figuranter springe ut i skogen. Før oppsøket fikk hun se Jon gå ut for å legge seg i slutten på Tores spor og jeg var faktisk overrasket over at hun i det hele tatt tenkte spor når jeg ba henne om det. Vi fikk et vidunderlig høyt oppsøk i en fenomenal fart. Kom oss avgårde og resten av sporet gikk greit. Christer var med og vi småjogget etter Frydenlund som i grunnen fikset sporet helt selv. Vi fant tre av fire gjenstander + slutten. Det går fort fort og litt hit og dit, noen ganger må jeg bare slippe linen og rope henne tilbake fordi jeg ikke henger med, men hun jager og sporer hele veien og koser seg stort så jeg er absolutt fornøyd med snusepusen.

Vel hjemme etter en langhelg på Flisa. Ingen storbyferie her nei, her gjemmer vi oss i de dype skoger så godt vi kan. Helgen begynte bra med avreise i rimelig tid bare halvannent døgn senere enn planlagt. Jeg var superfornøyd med at bagen for en gang skyld var ganske lett. På Kongsvinger gikk det opp for meg at bagens letthet skyldtes at alt innetøyet hang igjen på tørkestativet. Æsj, det der er en irriterende feil som gjør at jeg alltid må gå i slitte jeans og conversesko når alle andre går i drakt og ditto pumps. Denne gangen forventet jeg regn hele helgen og ville dermed få valget mellom å gå i vått tøy eller naken på kveldstid. Ingen av delene fristet noe særlig, så jeg la inn en liten shoppingrunde på Flisa. Fikk raskt tak i passende antrekk, ikke akkurat siste moteskrik, men tørt og sømmelig til en hyggelig penge. Jeg lurer på om gjenglemt tøy kan regnes som bortkommen bagasje? Jeg gjør jo i prinsippet akkurat det samme som flyselskapene så kanskje forsikringsselskapet kan punge ut? Uansett er det godt å være pen i tøyet når man skal stikke sitt blonde hode fram for hugg. Det er jo unektelig ganske skummelt å utsette seg for en situasjon der ny instruktør og nye folk kan komme til å påpeke at runderingen din likner mest på spor og sporet ditt mest på rundering og egentlig burde du starte helt på nytt en måned før prøver, dvs en måned før prøver for de som har husket å melde seg opp til prøver. Heldigvis gikk det ikke så galt. Runderingen i Flisaområdet liknet unektelig på runderingen i Maridalen og Øyvind instruktør var pedagogisk nok til å ikke uroe passasjerene på A-toget unødig med å innføre nye tall og begreper, bortsett fra tilbakemeldingen om at jeg er svimete på midtlinja og at Fryd stadig ligger et hundehode foran meg. ???? Dette var nytt for meg, jeg synes hverken jeg eller hunden min svimer noe særlig, i alle fall ikke jeg. Siden jeg var klinkende edru hele helgen, husker jeg ingen detaljer, men i det store og det hele syntes jeg helga gikk bra. Fryd runderer og det likner på rundering selv om 50 m = 150 m og vi ikke alltid er overens om definisjonen av rette slag. Hun lar seg sende på nytt når jeg ikke er fornøyd, men vi brenner jo tid på slikt så jeg vil fokusere på å rette henne opp framover. Øyvind syntes ikke Fryds hopp-i-kropp avleveringer som vi med tiden har modifisert til riv-bittet-ut-av-hundens-kjeft-i-fart avlevering var noe å skrive hjem om, så Fryd måtte trene på å sitte pent og vente på tur mens jeg trente på å si apport i rette øyeblikk. Andre vanskelige øvelser var å få kontakt og kontroll på dyret på midtlinja. Dette innebar å si "her" og "runder" i rask rekkefølge samtidig som jeg skulle gå opptil flere skritt, uhyre krevende og  lett å glemme minst en av tre ting. Men litt bedre ble det da, så vi får bare trene videre. Jeg skjønner jo at dette er lure tiltak for å ungå frirundering. Øyvind rådet meg til å være nøye med figurantplasseringen, også for å ungå frirundering, og når jeg blir 70 kg tung og knapt kan gå kan vi jo trene litt lydighet.

 

Vi rakk også å trene meldig på gjenstand med ballmaskin, hurra. Lørdag trente vi sporoppsøk som resulterte i himmelhøy hund i dunderfart. Fikk råd om å gå trappespor så hun ikke får mulighet til å slurve så mye. Søndag gikk vi et spor som var lagt ut lørdag kveld og det gikk fint. Full logring og snusepusen fant fram i mer fornuftig tempo. Ellers tror jeg ikke vi gjorde noe særlig bortsett fra å spise mat og se på andre drikke brus. Takk til alle for en kjempehyggelig helg!