Madsen & Madammen har for første gang siden sommeren 2003 innvilget seg mer enn 4 dager ferie, og har tilbrakt nesten to herlige uker på dette vidunderlige stedet:

Et sted der den store, hvite hvalen kan vandre usjenert omkring i bikini og gummistøvler.

Tiden har utelukkende gått med til å dekke mine basale behov som er: Mads, mat og murmel, eller søvn som ordboken insisterer på å kalle det sistnevnte fenomenet. PC-bag og statistikkbøker har samvittighetsfullt blitt brakt med, men har tilbrakt ferien i bilen, uåpnet. Kroppen har funnet sin naturlige søvnrytme som innebærer ca 9 timer hver eneste natt + en liten frokostdupp og ettermiddagshvil. Kjapp hoderegning kalkulerer at det er mer enn dobbelt så mye som de 4-6 timene med nattesøvn jeg vanligvis baserer eksistensen på, og når dette er utsikten fra do:   

 … sier det seg selv at man får rik anledning til å grunne på hva man egentlig gjør mot seg selv ved å leve et vanlig, urbant liv i evig tidsnød.

Dagene har stort sett forløpt slik:

… og inne i mellom har vi hatt rik anledning til aktiviteter som dette:

Fryd har også nytt ferien i fulle drag. Hun har endelig avsluttet røytesesongen og har satt en fin, blank sommerpels som lukter deilig lyng. Jeg tror ikke hun har hatt noe i mot å tilbringe hele døgnet i selskap av både Husse & Matte og å få servert hundevafler på Tuva turisthytte. Noen mål med lyng og fjellbjørk rundt huset innebærer en befriende herlighet for hundepelsen med mulighet for spennende selvaktivisering dagen lang. Luftingen går av seg selv, det er jo bare å åpne døren og la hunden følge med når man selv skal på do. Og er man ikke tilstrekkelig oppmerksom når dyrets behov melder seg, fikser pelsen det helt greit på egen hånd ved å hoppe ut et åpent vindu, gjøre sitt fornødne og deretter hoppe tilbake gjennom det samme vinduet. Glem poser, bånd, sko, jakke og nøkler, trapper ned og trapper opp hver morgen og kveld. All egentrimmen + daglige kløv- eller sykkelturer i fjellet med hyppige svømmepauser i litt over en uke i strekk gjorde at fredag 25.7.2008 ble Hilkans G-Fryd observert fysisk sliten, en helt ny opplevelse vi vil gjemme på lenge. Slitenheten gav seg til kjenne ved at hun den siste timen på dagens fjelltur ruslet bak mamsen på stien i mennesketempo, rastepause ble benyttet til en liten lur helt uoppfordret og da jeg gikk på do på kvelden, valgte Fryd å sitte og vente ved hyttehjørnet i stedet for å benytte anledningen til å strekke litt på løpsfoten. En selsom opplevelse. Jeg synes jo at hun stort sett får godt med aktivisering både fysisk og mentalt, men det er tydelig at kapasiteten hennes ligger på et helt annet nivå, selv om jeg nekter å tro at hun lider direkte overlast til daglig heller. Sporline og bringkobbel har ikke blitt benyttet, og sant og si har det også vært skikkelig deilig å ikke tenke en tanke på trening med god samvittighet.

Vær og føre har vært upåklagelig, bortsett fra de to siste dagene da fødekvinnen simpelthen måtte kapitulere pga ekstrem varme. Helt ubrukelig blodpumpe gav helt ubrukelig kropp. Forsøkte å helbrede meg selv vha vann og potetgull, men det hadde liten eller ingen effekt så jeg måtte  finne meg i sengeleie med pute under den store magen mens solen stekte som verst. Ironisk nok var en av mine første tanker at jeg var sjeleglad for at jeg ikke var på ukas på HKsør:)

Men nå må vi hjem. Det er slutt på fritiden og slutt på hundematen.

Fryd har fått tildelt enorme rasjoner her oppe og sammen med all lyngløpingen, kløvingen og svømmingen har den blitt til omproteinert til praktfull muskulatur. Stælken er definitivt død, Fryd har blitt en stor fin hund som henger sammen foran og bak, ikke engang ørene er for store nå lenger.

Vi får håpe vi klarer å beholde den fine figuren når vi vender tilbake til sofalivet. Vi får også håpe vi klarer å gjemme på den gode roen til langt utpå høsten. Sleipe Mads skal reise direkte til spennende sommerjobb som festivalreporter på roots festival, mens jeg er dømt til tidenes antiklimaks i form av to roms i varm bykjerne uten Mads og mikrokontor sammen med en evinnelig protokoll som aldri ser sin ende. Sukk, hvorfor kan ikke en sommer  vare evig?

Møtte på trening til koserundering i nystrøket vest, ny trekant, nytt bringkobbel og sågar ny tennisball! Var egentlig mest opptatt av sykkeltur før trening. Fryd trives dårlig i springeren og vi må trene litt før vi skal sykle på Rallarvegen i neste uke. Trodde jeg kjørte smart taktikk med å la henne løpe med tennisball i munnen for kos og hygge. Funket brillefint helt til hun mistet tennisball og brått løp i motsatt retning av kjøreretning. Resultat: sykkel og syklinne over ende, sykkel over hund som heldigvis dro seg ut av selen. Øra lå ikke mindre flatt da vi fortsatte... Det går helt greit, men jeg vil jo helst at hun skal mollkose seg. Vi får kjøre noen korte Frolicrunder, forhåpentligvis med bedre hell. Runderingen gikk bedre. Må bare poengtere igjen og igjen hvor deilig det er å bare rundere litt, sånn for gøy. Det viktigste kortsiktige målet nå er vel bare å holde henne figurantsugen og motivert. Langsiktig må vi jobbe retning og styring. Startet derfor i dag med tre funn rett ut og to tomme som jeg belønnet selv med ballen. Siden hun er så kroppsspråksfiksert, vil jeg prøve å bli tydeligere på midtlinja ved å sette meg på huk når jeg vil ha henne inn til meg, startet med det i dag. Full fisefart fra start til mål, rette utslag og fine tomslag. En kort og morsom økt.

Sakte, men sikkert siver det inn at vi faktisk er klare til dyst. Det kjennes digg!  Jeg må innrømme at jeg trengte noen dager til restitusjon etter HK. Har ikke gjort noe særlig hunderelatert untatt å støvsuge hundehår (er det noen som vet når de har tenkt å slutte å røyte i år?) og sy  hundeførermerket (ja, sy!) på min flunkende nye beredskapssekk. Etter tre netter med ordentelig søvn og to dager med fullstendig hvile begynte kroppen å likne på seg selv etter ukas arbeid. Helsemessig syntes jeg uka gikk overraskende bra. Ingen bekkenslark eller ryggsmerter å snakke om. Jeg tror det er vidunderlig gravidetrim å spasere i skogen med sin glade hund. For sikkerhets skyld hadde jeg investert i ergonomiske gravidestøtteprodukter til 1000 spenn på Medicus Plessner i form av bekkensnurpebelte og supersåler. Damen i butikken så litt forskrekket ut da jeg fortalte om mine friskus planer. Hun treffer sikkert bare de som kreker seg fram på krykker, og jeg kjente på en enorm takknemlighet over frisk kropp da jeg syklet hjem med alle handleposene. Konklusjonen er at gravid på ukas arbeid ikke er spesielt mye mer anstrengende enn en snartur innom Barnas IKEA for å kjøpe stellebord. Nå skal det riktignok sies at det siste er fryktelig anstrengende og selv om jeg hadde en fantastisk uke på HK tror jeg ikke jeg vil satse bevisst på kombinasjonen gravid i 6. mnd med ukas arbeid ved en senere anledning. Men nå er det over, og langsomt synker det inn at vi pokker'n meg har klart det! Jeg ser virkelig fram til nesten to år da vi ikke trenger å stresse med prøver, men bare kan kose oss med det vi liker best å gjøre:) Gleder meg også til å se hvordan Fryden utvikler seg framover. Vi har masse å trene på. Lydigheten er jo et stadig tilbakevendende tema. Kan vi få det til å bli gøy, mon tro? I runderingen har jeg tenkt å rusle et år tilbake i tid og trene retning, styring, retning, styring, retning, styring. Masse funn, fig der jeg peker, passeringstrening og en langrundering av og til. Spor synes jeg vi har rimelig god dreisen på, men jeg har lyst til å jobbe videre med oppsøkene. Fikk masse god hjelp og inspirasjon på HK for hvordan jeg kan jobbe med oppsøkene og påsettene etter gjenstand spesielt. Fikk også lyst til å utvide repertoaret med å trene inn frie oppsøk, tror det kan passe oss godt og det virker til tider fryktelig praktisk. Søk langs vei er et tema jeg har lyst til å trene mer på. Her har jeg også lyst til å lære inn en søkemåte der hunden går i terrenget uten å bli sendt ut hele tiden mens jeg går på veien. Og så må vi selvsagt øve på teigsøk; lære å lese hunden bedre og gjøre taktisk gode vurderinger under ulike forhold. En annen ting vi må trene på, er melding på gjenstand. På øvelsen onsdag apporterte Fryd en jakke figuranten hadde lagt ut. Jeg brydde meg ikke noe om det. Hun hadde gått mange timer i søk + at hun de seneste dagene hadde hatt en ganske demotiverende meldingsjobb. Jeg tør, pga omstendighetene, ikke å påvise i line. Det går helt fint for Fryd melder bare på nytt om fig er passiv og jeg ikke er der når hun kommer fram. Men i teigene hvor hun går stort og får lange overværsløsninger får hun noen solide løpeturer fram og tilbake mellom figurant og tjukkebolla. Etter flere dager med slikt tenkte jeg at hun kanskje valgte en snarløsning. Dagen etter meldte hun da også fint på sekk. Men på mandag dro vi en snartur ut for å ta noen bilder av gulldokka i fullt redningsutstyr. Jeg slang ut en järvenduk for at hun skulle ha noe å søke etter/melde på og Fryd apporterte med noe møye det kjempestore løsbittet. Vi tok tak i det med en gang og jeg festet duken i et tre for å hindre henne i å apportere; fin melding. Vi tok noen repetisjoner der jeg senket duken lenger ned mot bakken, satte den mot treet og så la den på bakken ved treet, hele tiden fine meldinger uten å nøle. Slang den så ut på et nytt sted noen meter fra treet og duken ble brått til en kjempestor dummy som måtte apporteres. Den lå så nær at jeg kunne korrigere henne for å bite i den og etter litt tenking tok hun bittet. Vi kjørte noen repetisjoner, men helt sikker ble hun ikke. Det er alltid så gøy når man får slike a-ha opplevelser: jeg har trodd at Fryd har lært seg å melde på ulike gjenstander, men Fryd har lært seg å melde på ting ved trær. Vi legger jo alltid gjenstandende ved trær, gjør vi ikke det? Vi får ta noen slike meldingsdrypp framover.