| Elin Anita's profileLyckliga gatanPhotosBlogLists |  Tools  Help |
|
Lyckliga gatan- om livet med Lodve & lille Fryd September 18 naturlig ordning?En dag jeg ordnet med klesvask, ble det merkelig stille i stua. Jeg styrtet til for å se i hvor stor grad barnet plaget hunden og oppdaget at de hadde innrettet seg slik:
  Helt naturlig? September 11 PhuJeg premieres etter tidenes maratonuke med en stille stund i godstolen på min blomstrende balkong. Her kommer jeg halsende hjem fra jobb - til tomt hus! Barnevakter er på hyggelig tur i skogen med den lille og har sågar tatt med seg hunden. Det kjennes helt surrealistisk ut og min første desperate impuls gikk på hva i all verden jeg skal finne på nå? Det er i sånne stunder mor vanligvis river opp gulvet og legger et nytt. Et annet alternativ er å sette seg på sin brede bak, så her sitter jeg nå - herlig. Jeg begynner å komme tilbake til mitt gamle jeg og tirsdag fikk vi organisert oss til en treningsøkt på Lahaugmoen. Intensjonen var å rette opp erfaring fatale fra torsdag, så jeg la opp til funn funn akkurat som sist. To tomme som gikk fint, men på tredje tomslaget brøt hun av for tidlig. Langt bak i min rustne hjerne kimet noen av Eriks ord om at når hun begynner slik, er det mer fordi hun ramler litt sammen enn at det koker over, så jeg gav henne en fig på fjerde og gav meg på den. Må tross alt huske på at hun knapt har rundert det siste året og må bygge henne opp på nytt. Lydighet funker ikke for oss, her må det være latter, sol og sang så jeg planlegger å fylle på med morsomheter i tiden fremover.
I går spontanrunderte vi i vår egen herlige runderingsløype på "fjellet" i Østmarka. Jeg hadde et løsbitt i lomma da vi gikk på tur og kom på at hun kunne jo få melde på genseren min. Jeg vraltet ut i terrenget og vrengte av meg T-skjorten; å nei du - hadde kortermet utenpå langermet, jeg er ikke så dedikert at jeg runderer i bare BH'en i mitt eget nabolag. Fryd meldte fint, så vi fortsatte tomt. Hun stusset veldig på opplegget, fikk noen småstopp og hun gikk ganske grunt. Jeg belønnet tålmodig for hvert slag med ball og etter 5-6 slag begynte det å likne på noe. Det ble likevel ikke helt den store spruten så jeg satte henne fra meg og la ut T-skjorten igjen på 250 m. Passet på å tråkke omkring og klappe litt her og der. Det er fantastisk hvilket fe-hode av en hund jeg har; hunder er så innmari smarte på en fantastisk stupid måte. Det er jo herlig at man kan gjemme seg selv, spasere tilbake og be hunden om å lete rett på sitt bortkomne jeg. Nå ble det Rundering. Det slo meg plutselig at når jeg runderer alene har jeg en helt annen stil enn på en vanlig trening. Fryd er mye lydigere og kontrollerbar, ergo blir jeg mer passiv. Jeg er jo vant til å jobbe som en gal for å holde snev av kontakt med trollet, men når hun er utenfor runderingssettingen og er lavere, blir jeg også lavere fordi jeg lettere kan kontrollere henne. Det er jo dumt, for jeg fjerner noen viktige arbeidssignaler og forteller hunden min at hun har rett i at ikke alt er som på en vanlig trening på den måten. Vi er jo ikke kjent for å rundere uten lyd å bilde, så jeg rettet meg opp og fylte skogen med BRRRAAAAA - HER- HER-HER E'RN-DYYYKTIG. Best som jeg småsprang på stien og ropte FIIIIIIN JENTE, tilsynelatende til meg selv, dukket det opp et par turgåere med hund. Maks uflaks: FRyd hadde jo ikke bringkobbel så her fikk vi nok en episode hvor hunden lærer at alle uten medlemskap i NRH ikke er verdt å finne. Men for en gang skyld slo flaksen til og da Fryds sorte hode dukket opp over fjellknausen hadde turgåerne forflyttet seg og stod sammen med meg på stien. Hurra, nå liknet det jo virkelig på rundering. Fryd suste videre, tett fulgt av hissig Fox-terrier som igjen ble tett fulgt av mellomfeit dame i flexibånd med lang arm og sikkert vond skulder. "Han blir så sint når noen løper". Javel, velbekomme, takk og farvel. Snart kom Fryd med løsbittet og alt var bare velstand.
Veldig gøy å trene på denne måten og veldig aksjonsrelevant. Dette kan vi helt klart gjøre av og til. Fryd lærer å sette i gang en rundering når vi har gått et stykke på tur og jeg lærer hvordan jeg kan høyne hunden min ved å miste meg selv i skogen, det kan helt klart komme til nytte en lang og stormfull høstnatt. Men nå: nå er det helg! September 05 atter runderingLivet begynner endelig å få litt mindre preg av altomspennende kaos. Helle sover om natten, 3/4 deler av leiligheten likner på et vanlig hjem for dannende mennesker, jeg har kommet over sjokkbølgen som oppstod da jeg innså at jeg ikke bare skal være mamma - jeg skal bidra til å bygge landet også og jeg trives godt som hardtarbeidende mams i provinsen. Alt er på stell, bortsett fra at jeg sitter her med genseren full av prim. Overskuddet begynner å komme tilbake igjen og torsdag dukket vi opp på trening - digg. Supertrivelig å treffe kjentfolk i skogen igjen! Nytt lag med gamle regler så her var det bare å stramme seg opp og holde orden på det hele. Vi startet med et praktfullt slag; rett ut i full fisefart, hunden var borte passe lenge og kom i en vakker bue med bittet i kjeften. Akkurat i det vi skulle dra på påvis dukket det opp et par sopp-plukkere like ved midtlinja. Fryd dro mot dem, jeg kategoriserte dem som forstyrrelse og løp dit figuranten lå. Men påviset ble bare tull og da vi kalte opp fig viste det seg at FRyd ikke hadde vært der. Satan, nå har hun begynt å feilmelde - jeg sendte på nytt. Fryd skjønte lite og vi plundret. Hun gikk forsåvidt ut, men etter eget hode og jeg måtte sende mange ganger før hun fikk fig. Smekk på lanken: det viste seg selvsagt at soppisene hadde stått 10 meter fra fig og Fryd hadde meldt på dem... Jeg bandt opp fastbittet, siden jeg ikke hadde kontroll på soppfolka som gikk omkring i løypa - er så redd for feilmeldinger. Det var dumt gjort, for Fryd fant disse folka i alle fall to ganger og forstod ikke hva jeg forventet. Hun ble aldri ordentelig ferdig med soppene og vi fikk en innmari svimete og dårlig rundering uten flyt, sprut eller samarbeid. På et tidspunkt syntes jeg synd på Fryd, for hun gjorde virkelig så godt hun kunne. Det ble en frustrerende start for oss begge, men det får vi fikse. Lærdom: 1) stol på hunden 2) skjerpe meg å begynne å trene... July 25 En beretning om itt'no Ja, her sitter jeg en lørdagskveld og studerer mine nymalte dørkarmer og svulmende clematis. Barn sover søtt, mann avgårde på fisketur og hund lekkert dandert på gulvet. Her hersker bare fred og ro og herlighet. Pussig liv jeg lever; er så opptatt med jobb, unge og oppussing at jeg ikke har tenkt på at det er HK i neste uke, snåle greier. Fryd er lat, men glad om dagen. Det blir lite spor og rundering, men hun spiser lykkelig smulene fra Helles bord og driver iherdig konspirering med den lille. Helle er en ekta bondetælp som helst vil luke blomkarse og spise leca-kuler på balkongen hele dagen. Leca-kuler er ikke nevnt i boken "Mat for små barn" utgitt av Helsedirektoratet, så vi sier nei og løfter tålmodig avkommet bort fra blomsterpottene og vips så har pelsen hentet en lecakule som hun forventningsfullt legger foran Helle-lille. Det aner meg at dealen er noe ala: en leca-kule til deg - en brødbit til meg. De to er i alle fall super-buddies og henger sammen dagen lang.
Helle har av og til et logre-blåmerke i hodet, men ellers går det veldig bar med de to.
 Fryd er like snill og søt i heimen som hun er vill og gal i skogen.
Det skjer ikke stort, vi går på tur i Østmarka og det er det. Fryd får svømme, apportere og være med på sykkel og fisketurer, men med full jobb og en bøtteknott blir det lite tid til trening. Vi får kjørt noen økter av og til, som oftest i skogbrynet bak heimen i to- eller trespann med gode venner. Jeg er godt fornøyd med Frydensnusp. Hun holder koken og gjør alt hun skal. Det blir jo mer aktivisering enn trening, men det er i alle fall greit å se at hun holder nivået og er samme gamle. Og selv om søkskondisen ikke er den samme, gir hun seg aldri og står på hele veien inn. Feks gikk hun et fem timer gammelt spor her om dagen, puslet fint av sted første strekket, men gikk av etter gjenstand nummer to - da var hun trøtt. Vi fant sporet igjen og gikk rett på tredje gjenstand. Jeg liker også godt at Bølla kan gå løs omkring mens Fryd sporer, det lar hun seg ikke affisere av. Vi runderer av og til, og hun går veldig bra hver gang. Jeg vet ikke hvor langt hun holder, for jeg kjører aldri lange økter siden vi trener så sjelden, men hun går veldig fint 400-500 m; store fine slag, fint driv og aldri kluss med meldingen. Jeg har kjørt med løsbitt en stund nå. Simpelthen fordi det er mye folk i skogen og hun kan dra langt. Noen ganger har jeg opplevd at hun har kommet med melding og så dratt på noen helsikes lange påvis som har endt uten funn. Det kan være hun har funnet en syklist eller jogger, men det kan også være bare tull. I og med at jeg ikke har kontroll på slikt, har jeg valgt å kjøre løsbitt så jeg ikke lager feilmeldinger. Samtidig får jeg mulighet til å øve innsitt med melding og terpe på litt mer ro i avleveringen. I går gikk vi en teig med to funn og begge meldingene var veldig fine. Nå er det jo ikke alltid slik at en atferd med fastbitt lar seg endre gjennom trening med løsbitt, men vi kan jo se hva som skjer når vi setter på fastbittet igjen. Det er ganske kjipt å stadig trykke 3 når det er utkalling til aksjon og samvittigheten er svart. Men om jeg skal jobbe om dagen og være mamma om kvelden kan jeg simpelthen ikke springe rundt i skogen om natten. Dessuten må alt planlegges og koordineres fire ganger før jeg kan gå noe sted, så det er vanskelig å hive seg ut på aksjon. Vi får tro vi kommer sterkere tilbake og i mellomtiden får vi bare gjøre så godt vi kan.
Serverer noen bilder av Formuen, legg merke til den sorte snuten som tilfeldigvis henger rundt og hjelper til:)
  May 21 rundering en vårdagFridag og skogdag! Mens Mads er hjemme og plukker hundehår, bruker jeg tid på å realisere meg selv, for ikke å snakke om restituere meg selv. Jeg har nå iverksatt alle gode helsetips fra fastlegen godt supplert av Team Gjølle og bruker så mye tid og penger på diverse tiltak for ryggens fremme at man skulle tro jeg var min egen hund. I mitt liv som hund dro vi i dag til skogs for rundering. Sandermosen kryss der Fryd som regel løpsker totalt og med tråkka terreng regnet jeg med å rundere langs ondskapens akse. Startet derfor med funn funn og jeg syntes Fryd gikk riktig så fint. Ikke like lett å sende direkte over på motvindsiden som på medvindsiden. Styringa står vel ikke til topp karakter, men de fleste slagene var da riktig så lækre. Gikk til toppen av bakken før siste funn, da var hun faktisk litt trøtt. I andre økta ville jeg fokusere på å få ordentelige avleveringer. Problemet er at hvis ikke alt går i full rulle fart maks hundre spytter hun bittet før jeg får sjanse til å reagere. Prøvde oss litt fram og tror jeg skal kjøre en kombiløsning med å belønne innsitt når hun kommer fra tomslag og kjøre med løsbitt litt for da kan jeg pese henne mer på at hun må plukke opp igjen hvis hun slipper. Kan også sette på en line så jeg kan suge tak i henne hvis hun stikker fra meg på påvis og også belønne mer inne hos meg en stund igjen. May 15 supert sporGikk spor i går med Nanna og Bølla. Tilbrakte formiddagen på fra vondt til værre behandling hos fysioterapeuten. Fryktelig dølle greier der jeg sitter på benk og løfter manualer av luft sammen med de andre pensjonistene. Må også gjøre kjipe øvelser jeg ikke klarer; stå på kne og løfte venstre arm og høyre fot er klin umulig og ender hele tiden i nesegrus fornedrelse. Har i tillegg vært ulur nok til å avsløre meg som tidligere turner slik at forventningene til tøy og bøy talent steg til urealistiske høyder. Men hva skal man si til disse fitness-folka når de spør hva man gjør for å ta vare på helsa? "Sitter på sekken og spiser kjeks"? Må simpelthen henvise til tidligere tider. Dessuten er jo tittelen som Vestfoldmester i troppsturn piker 12-16 år egnet for å imponere. På ettermiddagen lurte vi oss ut i skogen for å gå spor. Var svært fornøyd med at Nanna trodde at Fryd hadde slanket seg. Det har hun ikke, men jeg har gredd henne:) Fant fram til røyteskrapen innerst i bilen (dvs bak kaktusen) og dro av enorme mengder skitne pelsdotter. Lurte i den forbindelse på hvorfor vi ikke asfalterte leiligheten i stedet for å streve med de jålete furugulvene, for jeg oppdaget at asfalt er den perfekte kamuflasjefarge for sølete labradorpels farge sort. Men ved nærmere ettertanke tror jeg at takket være "Swiffern" alias syv-måningen som kryper omkring ville tilsynelatende hundehårsfri leilighet raskt bli avslørt som en type optisk illusjon, så vi asfalterer ikke likevel. Nanna & Bølla leker ikke spor og hadde lagt et spor fullt av krinkler og kroker, over stokk og stein og fjellknauser en snau kilometer, akkurat slik vi liker. Som topping hadde en barnehage tatt bolig i sporet og da jeg gikk ut godbitspor til Bølla litt senere krysset jeg likegodt det hele. Oppsøket ble litt smårart fordi Fryd lurte på om ikke Nanna hadde brukt spider-skoene opp en loddrett fjellvegg, men etter litt virring hit og dit fant vi ut at hun hadde gått ut sporet på helt vanlig vis. Vi fant bare en gjenstand og gikk av i alle fall tre ganger, men med litt bistand fra Nanna klarte vi å knote oss gjennom med nogenlunde stil og jeg er superfornøyd med pelsen. Bølla tuslet løs omkring mens vi sporet og det gikk helt fint. Et par ganger ble fristelsen badende Bølla for stor, men det gikk helt greit å bare rope henne inn og kommandere søk spor. Flinke flinke hund! Fryd brukte resten av kvelden til å meditere på det sporet:) Selv gikk jeg inn for prosjekt "lære barnet å sovne før 22.00" og sovnet selv lenge før Mads kom hjem 20.30. Når barnet sovnet aner jeg ikke, men hun våknet i alle fall mye tidligere enn vanlig, nærmere bestemt 05.30. Jeg forklarte henne at nå trengte hun nærhet hvilket hun kunne få ved å sove på Mammas skulder. Anså hele opplegget som mislykket da små, skarpe fingernegler boret seg inn i hakefettet mitt og vi kom fram til en mellomløsning som gikk ut på krabbetrening i foreldresengen. Tiltaket må likevel ha hatt en viss effekt for en time senere våknet jeg av den gode gamle vekkerklokken. May 12 siste ukes hendelserJeg er i full gang med å kombinere jobbrelaterte aktiviteter med huslige sysler, bikkje og barn i et herlig kaos. Phu. Men nå har vi i det minste fått en kjøkkkenbenk i den nye leiligheten så da blir jeg vel snart bundet fast der, tenker jeg. Det er i alle fall deilig at det er vår og vårt barn har begynt å sove om natten - jeg kjenner at jeg lever. Nå skal jeg bare få knukket ryggen tilbake i nogenlunde rett posisjon så blir det nok årnings. Trent har vi gjort, både en og to ganger: Spor: Fryd fikk gå sitt første u-spor på 300 m som hun ikke klarte særlig bra. de første 20-30 m gikk på pløgsle og hun løste oppgaven vha fri fantasi. Hun satset på å gå i en rett linje som var oh så feil. Etter tre år som snusepus burde hun ha lært seg at Elin pelin aldri går slik kråka flyr. Etter gjetteleken på jordet var hun såpass sliten at hun strevde med resten og gikk over to av fire gjenstander. Det er rart å se Fryd fomle på spor for hun har jo alltid vært så sikker. Det er vel sporkondisjonen som ikke er helt tilfredstillende etter en lang vinter. Dagen etter la jeg derfor opp et ganske lett spor som jeg tenkte at Fryd og Bølla skulle løse i samarbeid. Stakkars Bølla. Fryd var overhodet ikke på noen smarbeidslinje og Bølla ble helt forskrekket over å ha et hylende, gaulende monster i halen. Løsningen ble at Bølla gikk spor ca 20 cm mens FRyd gikk ca 600 m. Sorry, jeg glemmer stadig at min hund overhodet ikke eier manerer. Sporkondisjonen var i alle fall midlertidig på plass igjen og hun freste gjennom sporet fly forbannet over at noen kunne finne på å sette poten sin på hennes bord. I går gjennomførte vi ekspressrundering for Østmarkas rygg og bekken parti. Maria og Shiva forsvant så glade på stien og Fryd og jeg stod igjen og opplevde noe ala prøvesporet vårt i fjor som vel best kan beskrives som galskap. Jeg tok henne et stykke tilbake og stilte meg opp og kikket ut i skogen i noen minutter til M&S fikk plassert seg og jommen virket det; hun spratt ut på et slag i stedet for å fise oppover midtlinja da jeg sendte. Jeg måtte jobbe som en villmann for å holde henne av midtlinjesporet, men fikk det til og belønnet med ball. På tredje slaget kom hun med melding. Jeg tenke h... f... s... s... for jeg venter jo stadig på feilmeldingene. Slo meg selv i pannen for jeg regnet med at hun hadde blitt alt for hyperhøy og gladmeldte i fistel da Fryd så sikkert påviste på en stor flat sten. Men så så jeg plutselig ryggen på en mann litt inne i skogen så jeg håper, håper, håper og tror at steinen hadde hatt en mann på seg noen minutter tidligere. Vi freste videre i et forrykende tempo. Plutselig kom hun med melding igjen. Hm, jeg trodde da vitterlig Maria skulle ligge litt lenger opp i løypa. Forsvant på påvis, 50 m, 100 m, 150 m og hunden var søkk vekk. Jeg trodde Maria belønnet et sted så jeg ventet litt og kikket rundt og plutselig kom hun med melding igjen. Vi suste nedover en hel masse fjell og ned siste skrenten så jeg en syklist. Vi kom ned til et lite vann hvor Fryd gav seg til å finsøke rundt og rundt i sirkel så jeg håper at også denne gangen var det en fig som forsvant. dette var en rar rundering; figurantene var jo overhodet ikke der man skulle tro. Nå fikk Fryd for alvor fart i rumpa for denne figgen skulle finnes NÅ! Freste rundt på sitt herlige vis og vi fikk flere gode slag med fine passeringer. Står vel ikke til stilkarakteren 10, men hun hørte bra på meg og vi fikk en fin flyt. Midtlinjesporet var glemt og plutselig kom hun med et håndkle i kjeften. Hun apporterer alt som ikke ligger ved et tre... Snart fikk hun Maria i nesa, men klarte ikke helt å følge opp ferten. Tok seg noen runder hvor hun sirklet rundt til høyre for midtlinja, jeg sendte på noen slag og hun gikk fint ut. kom inn og fanget ferten igjen, nye runder der hun slo og prøvde å få et bedre fertbilde. Forsvant ut og så hørte jeg Shiva bjeffe. Fryd kom inn uten melding så jeg lurte på om hun hadde feiget ut i møte med schäferhunden, men hun hadde gått rett forbi og ordnet med baksporet da jeg ropte og hun løp inn (!). Sendte på et nytt slag og fin melding. Vi brukte visstnok omkring 25 min på gode 500 m, Fryd var overhodet ikke sliten så jeg er godt fonøyd. Gøy å rundere i ny løype med ukjent oppgave. Jeg glemte selvsagt helt mine nye meldingsambisjoner. Jeg blir jo så ivrig selv at jeg legger på sprang uten den berømmelige pausen inne hos meg. Men hun kom i det minste helt inn. Må bare minne meg selv på at hun også skal sitte et sekund på raua før vi drar på påvis. May 05 hva skjer'a?Tja, hva er det korrekte svaret? Svært lite hunderelevant i alle fall. Fryd har fått seng. En helt egen seng som hun ikke har bitt i fillebiter eller apportert i senk. Hun bruker sin nye, myke, deilige seng til å ligge i simpelthen. Hun ligger på siden eller strukket rett ut store deler av dagen og deler av natten. Det skulle da også bare mangle siden sengen er bedre enn vår. Vi må huske på at vi her snakker om hunden som ikke vil ligge i dobbeltsengen med mindre hun får ligge oppå dundynene fordi Ekornesmadrassene ikke holder tilfredsstillende kvalitet. Hva har vi ellers gjort?
Vel, midt i desember flyttet vi til Insomnia. Det viste seg nemlig at Helles trange fødsel var hakket for trang, hodet ble skviset så hardt og så lenge bakover at hun ble sånn. Rookie-parents trodde bare at hun likte å se på taklampene, men etterhvert som barnet gråt mer enn det sov begynte vi å ane uråd. Noen dager ut i det nye håpefulle året klappet meieriet sammen. Mor var nå så sliten, svimmel, fortvilet og anemisk at melkeproduskjon ikke lot seg gjøre. Helle svarte på tiltale ved å nekte alle former for puppesubstitutt. Det var ikke annet å gjøre enn å sprute nesa full av oxitocin, drikke vann og puppe på. Døgnene gikk i ett. Jeg forstod det var morgen og fredag hver gang jeg fant Morgenbladet på dørmatten, ellers hadde jeg fint lite styring på tid og rom. Det er merkelig hvor surrete man kan bli uten snev av søvn. Men jeg klarte i alle fall å holde liv i avkommet til hun ble stor nok til å livnære seg av poteter. Til slutt banket vi på døren til en kiropraktor. Kiropraktoren klappet mor på hodet og trykket barnet på pannen hvorpå vi gikk hjem og sov i 15 timer. Et par dager senere var vi der igjen, nytt trykk på pannen og 12 timer søvn. Det gikk noen uker med pannetrykk i ny og ne, men nå går alt så meget bedre. Når man tenker på hvor mye rart av ondskap som kan bite seg fast i disse små babykroppene, må jeg si at vi har vært heldige; Helle er sunn og frisk og glad, snart får vi time hos barnelege også:) Ryggen min er derimot ikke sunn og frisk og glad. Det skjedde noe i korsryggen en høstnatt i fjor som har gjort at jeg går i vinkel hvis jeg sitter stille mer enn 30 minutter, så sammen med den totale søvndeprivasjon har jeg følt meg intet mindre en skral der jeg har stampet rundt i snøhælvetet med et dråg av en barnevogn. Vi har en spirit 3000 extra lux special soft dandykul high costly som med letthet kan bumpes rundt på blåmerket sti. Likevel har det vært et strev i snøkaoset. Jeg har følt meg litt som naboens lille, franske bulldog. Den lille hunden som Lodve elsket å jage litt rundt for når den springer må den spy. Og hvis
man triller den over på ryggen kommer den seg ikke opp igjen og hvis
man da knuffer litt på den må den spy igjen = lekkert lite
mellommåltid, altså spyet ikke hunden må vite. Etter at forrige gammel
dame eier døde har hunden gått i arv til ny gammel dame i etasjen under
og i vinter ble vi venninder da vi stort sett var ute og spaserte til
samme tid. Det har vært en streng vinter for den lille franske bulldogen for det har vært alt for meget snø for den runde kroppen og de korte bena. En dag jeg og min venninde stod småhutrende og så på hundepelsene våre snuse i snøen utbrøt plutselig naboen: "Jeg er så lei av all snøen!". Hun sa det med et hardt trykk på "lei" og jeg repliserte spontant "Ja, og det snør jo hele tiden". Jeg følte at vi brukte sterke ord der vi stod, for det har virkelig vært en streng vinter for å trille barnevogn med dårlig rygg. En dag så vi en leilighet vi likte og vips så hadde vi visst trillionlån og to residenser; litt i overkant selv på stipendiatlønn og barnetrygd så her var det bare å selge i en fei. Vi fikk det fryktelig travelt med å sette blomster i vase og legge blomkål på fat etter råd fra feng shui konsulenten, og Snipp snapp snute, plutselig var vi ute. Nøyaktig fem uker brukte vi på prosessen fra vi var på visning til vi støvsugde det siste hundehåret i vår elskede gamle leilighet i by'n. Jeg vil i den forbindelse takke gamle Georg som har kjørt Uniten såpass på raua at det er mulig for en liten barnefamilie i Oslo å bytte to rom mot tre med en pen slump i fortjeneste, eventuelt er stukkaturen skrekkelig dyr på St. Hanshaugen. Farvel til alle fruer som så rart på meg da babyen kom i utedress og som gir meg skrå blikk fordi jeg opererer med stellepose merket Rema 1000 framfor ditto stelleveske som matcher babyens hår. Nå bor vi vegg i vegg med marka på et sted folk flagger 1. mai. Det kjennes godt. Det første vi gjorde var å rive litt i tapetet og vips så "måtte" vist hele leiligheten totalrenoveres. Og hvorfor ikke rive ned noen vegger når man likevel skal tapetsere? Leiligheten blir drusefin, snart får vi kjøkken og snart kan vi utvide møblementet fra seng, spisebord, vippestol og noen pinnestoler til ditto hyller, skuffer og skap. Og igjen snipp snapp snute: permisjonstiden var ute. Hvor ble den av? Jeg har i alle fall ikke sovet den bort:) Frydenlund da, hvordan har hun hatt det? Hun hadde det nok gøyere sommeren 2008 en høsten vinteren 2008/2009. Likevel synes jeg Fryden takler sitt nye liv med velbrukt seng imponerende godt. Hun er en nydelig storesøster og nanny for lille Helle; passer godt på, slikker kinn og ører rene med jevne mellomrom, kiler litt og lar seg kommandere rundt av lilletulla og du kan bare drite i å komme nær barnevognen. For det har blitt alvor i Frydensnusp etter at Helle kom til verden. I høst banket hun opp en diger boxer fordi han kom fort fort og tett på. Jeg heiet på Fryd, jeg fatter nemlig ikke hvorfor voksne hunder skal fly tulling rundt i Oslos parker og "hilse" og "sosialisere" seg helt etter eget forgodtbefinnende. Springer du i hundre og hælvete mot en mor som ammer sitt barn med sin hund liggende ved siden av, da må du faktisk tåle litt bank, så det så! Ellers har Fryd fått røre litt på seg med ujevne mellomrom. jeg synes hun fungerer forbausende bra og har lyst til å pelle meg tilbake på lista igjen. Vi må ordne med meldingen, for hun slurver inne hos meg og stikker for kjapt på påvis. Min feil og slurv og slant og slendrian fra start og begynnelse, men nå må vi altså ta tak i det. Sporet er bra. Det skorter litt på sporkondisen, men det er slettes ikke ille. Planen nå er å tusle oss litt i gang igjen. Komme oss på trening i helgene og gå litt spor her hjemme. Vi gikk en teig i helgen. Vi ble litt slitne begge to av halvannen times trask. Fryd falt litt på slutten, men hun gjør jo det hun skal. Vi får trene litt og se hvordan det går - plutselig tilbake  December 23 ta ta raSå skjedde det altså i det herrens år 2008, like før året rant ut, at Hilkans G-Fryd lot seg stoppe i runderingen med et enkelt like "her". Jeg hevet ikke en gang stemmen og ble helt paff da bikkja snudde like etter å ha passert midtlinja og vendte tilbake til mor. Nesten gøyere enn å godkjenne. Vi håper på en snarlig reprise. Ellers holder vi utvidet juleferie. Tilværelsen har blitt noget hektisk pga barnefaren kombinerer fulltidsstudier med 70 % arbeid + tidsskriftlaging på fritiden som er ei tidtrøyte på linje med å trene en redningshund på to år. Men fra nyttår blir det permisjon på oss begge, så da blir det sikkert mulig å huske forskjell på morgen og kveld igjen og ikke minst: komme seg tilbake på lista. Fryd er i alle fall i helt grei form. Hun får en hel del tur og virker heldigvis tilfreds selv om livet hennes har tatt en helt ny vending denne høsten. Vi kommer sterkere tilbake i 2009 og ønsker alle gamle og unge, snille og slemme en herlig julefeiring og et heidundranes godt nytt år! November 19 kjapp teigTrening to dager på rad, dette begynner jo å likne på noe! Vi møtte Maria på Steinbordet for en kjapp treningsøkt. Perfekt for travle småbarnsmødre, bare å suse opp og ned i Maridalen mellom to amminger i beste Tårnfridstil. Fikk først demo av smart vinterstasj for friluftsbabyer og fikk så gleden av å være sovende fig for Shiva. Fryd og jeg gikk en teig. Fikk vite hvor Maria&Magnus satt så jeg kunne sende og rundere litt når vi nærmet oss. Hensikten var å lære henne at runderingskommandoen gjelder selv når vi har gått teig en liten stund. Fryd gikk kjempefint i teigen. Meldte veldig standhaftig på et tre tre ganger. Hun hadde det treet i nesa en stund og jobbet noe voldsomt med å lokalisere så jeg ble kjempeforundret da vi kom på påvisning og ingen kvinne med barn var å se. Vi fortsatte og når vi kom ned på stien begynte jeg å sende på runderingskommando. Først føk hun oppover løypa i vante spor, oops - skulle vi den andre veien? Vi runderte som bare det og jeg sendte hit og dit. Etter en stund hørte vi Magnus rope i skogen og hun stakk i harehopp avsted. Kom tilbake uten melding, hm - hadde hun ikke fulgt ordentelig opp eller ikke meldt? Visstnok hadde hun passert med noen meter på første forsøk på "feil side" av vinden. Sendte rett ut for sti og plutselig fikk hun ferten i nesa og dro avsted, fin melding på mor&barn på piknikk. Artig og nyttig øvelse. November 15 jubalong i skogen"I denne sammenhengen velger jeg å gjøre en tolkning av kommandoordet "bli" slik at det knyttes sammen med atferden løp så fort du kan ut i skogen før noen kan klare å fange deg". Sitat Hilkans G-Fryd 15.11.2008 Vår tilværelse bli bare bedre og bedre etterhvert som formen vender tilbake. Ok, man sover kanskje litt lite med en liten unge i hus, men det veies sannelig min hatt quadruppelt opp når man lufter hunden på morgenkvisten og betrakter alle som skraper is av bilene sine, tenker stakkars jævler og så går man selv inn og kryper til køys med sitt barn og sin hund i armkroken og sover et par timer til - det er gode dager. Nå har vi fått gått inn bæresjalet - helt nødvendig etter ulykke på 54bussen: jeg kom fra skogen en regnværsdag med mitt barn i sin/min Teutonia, som forøvrig med letthet kan bumpes over stokk og stein. Litt upraktisk når det setter seg kvister fast når man går over hogstfelt, men absolutt et hot produkttips for alle som skal ha barn i april, sett bort i fra at den koster like mye som bilen. Bussen var selvsagt stappings og med to barnevogner fra før, så hele bussen måtte ommøbleres ved vår pågang. Mens jeg strever med barnevognhælvetet og følgelig tar øynene fra min hund i tre sekunder, benytter hun selvsagt anledningen til å hoppe inn på (fest)bussen og riste seg grundig for myr og regnvann i folkekaoset før hun spiser bollen til et barn. Au, au, man må ha hendene fri når man sleper på hopplador. Det er innmari godt å komme på tur igjen. Jeg elsker mitt barn, men klarer ikke helt å innpasse meg i husmortilværelsen og er fremdeles litt redd på barnevogngeriljaen på Kaffebrenneriet. Det er hyggelig å gå på cafe iblant, men å sitte flere timer på fortauet ikledt dunjakke hver bidige dag fordi ungen trenger luft mens man drikker latte med lettmelk for ikke å bli feit (Hallo!), det er absolutt meg i mot - en dyr og dårlig hobby. Da er det bedre med rundering på Stallerud, veldig trivelig å være tilbake. Må jo følge puppenes rytme så kom litt sent og gikk litt tidlig uten å bidra med så alt for mye så takk til mitt storsinnede lag. Hadde egentlig tenkt å starte figurantopplæring av mitt avkom, men avkommets far satte seg på bakbeina og dagen startet med en skilsmisseaktig krangel om hvem som skulle ha omsorgen for barnet denne dagen. "Men jeg vil ha Helle med i skogen". "Men jeg ser henne mye mindre enn deg, jeg vil være sammen med Helle i dag!" Nei, jeg vil" "Nei, jeg, jeg, jeg". Luksusproblem som føyer seg pent inn i min überpriviligerte tilværelse om dagen. Jeg tapte kampen og måtte dra alene på trening, kjentes veldig rart og jeg savnet Helledussen ganske snart, men utrolig digg å komme i skogen igjen! Fryd måtte sitte i forsetet pga maksimalt ekstraordinært kaos i bilen selv til oss å være: sommerdekk, umontert barnesete, bøker og ræl fra kontoret og en hodepute jeg av en eller annen grunn slepte med meg til fødselen i tillegg til alt annet som vanligvis flyter rundt. Glemte, ljug - gadd ikke, å legge teppe i setet så nå er det ekstraordinær rotesone bak og ekstraordinær sølesone foran. Drit i det, det var ufattelig gøy å rundere igjen og skikkelig trivelig å treffe folk. Noen gamle, noen nye og noen nygamle på laget siden sist og god kjent stemning. Frydenlund klaget heller ikke høylydt. Startet friskt med et fint rett slag, bare så synd at jeg ikke rakk å sette på bringkobbelet. Vi forsøkte igjen og fikk etter litt frislipp til en ganske fin rundering. Hun fikk svidd av seg litt flesk, rimelig grei styring til oss å være selv i tråkka terreng, og bare blomster og kos. Kanskje det ikke har vært så dumt med et par måneder hvor det har vært bare Fryd og meg i skogen og hvor vi har fått øve mer innkalling enn utkalling? Hun syntes det var latterlig idiotisk å lete etter fig i terreng hvor det ikke var tråkk og helt opplagt ikke kunne være folk, men lot seg overtale selv om det ble litt trangt og spisst. Fikk Jon på ca 300. Han lå 10 m fra stien og hun burde ha tatt ham på innoverturen, for hun løp nesten rett på. Men lykken tok overhånd ved synet av en diger søledam og hun glemte hele figuranten. Egentlig greit, fordi hun hadde slengt seg i sporet hans på turen ut så forsåvidt fint at hun ikke fikk løsning. Sendte rett på fig og julekveld. Hun ble ikke noe sliten, gøy å se at hun kan børstes støv av og fungerer greit etter et par måneders barselpermisjon. Håper vi kan komme på lista igjen om ikke så lenge. Helle har det jo finfint med papsen sin, så en liten teig i nærområdet kan vi vel snart driste oss ut på. Og for the record: Helle har begynt med smokk, og det har visst Fryd også - living is sharing... November 08 vårt nye livVårt nye liv rulles i gang. Forsøker å venne meg til at jeg plutselig kan få telefon fra
helsestasjonen der de spør etter mamma'n til Helle og når bussjåføren
ber om at folk gjør plass i midtgangen til barnevognen så er det
faktisk jeg som er kjerringa med barnevogn. Helle er en vidunderlig unge som gir sin mor og far gode dager og vi er nå dypt engasjert i forskjellen på gul og grønn bæsj. Vaskemaskinen går døgnet rundt, dag og natt flyter litt sammen, jeg aner ikke hvilken ukedag det er - langt mindre hvilken dato, men du verden som vi koser oss med den ungen! Man må jo bare trøste og bære mye mer enn hva som egentlig trengs for det er så vidunderlig herlig å se det lille hodet som hviler på armen din, høre en liten liten pust og noen vanvittig søte små gryntelyder og kjenne noen ufattelig små fingernegler som kiler litt på halsen din i sene nattetimer. Fryd kom hjem forrige helg - tjukk og blid og helt seg selv på alle vis. Jeg hadde nesten glemt hvor vakker hun er og da vi gikk kveldsturen rant det noen barseltårer i pur glede over å ha bikkja mi et sted ved foten igjen. De gir oss noen mentale pauser disse bikkjene våre som det er grunn til å være takknemlig for. Det blir ganske intenst med slike små babiser og det var utrolig godt å få Frydenlund og litt av det gamle livet tilbake. Fryd lurte værre på hva vi hadde slept i hus; gikk lenge rundt og luktet på alt og alle og ble helt forferdet hver gang Helle laget en liten lyd; "Jøss, piper'n også?". De første par dagene var hun superstressa og forstod overhodet ikke hvordan hun skulle forholde seg til det lille kreket, men det har gått seg veldig fint til. Jeg vet ikke om hun føler at hun har rykket oppover eller nedover på
rangstigen, men hun har blitt utrolig mye mer voksen og mindre masete
etter at vi fikk Helle. Det eneste som henger igjen nå er at hun er klin idiot når det kommer besøk. Vi bruker litt bur og setter henne i når hun hauser seg opp så får hun delta og hjelpe til så mye hun selv vil når hun er rolig, jeg vil for alt i verden ungå en masse kjefting og konflikter. Fryd er verdens fineste "storesøster" og er utrolig søt og omsorgsfull med Helle. Ligger tett inntil når jeg ammer, nufser og slikker på baby, er innom og sjekker at alt er bra når Helle sover og ligger som vanlig et hestehode foran sin mor: først reagerer bikkja, en stund etter våkner Helle og så reagerer mor. Fryd er sitt ansvar bevisst og hvis andre hunder kommer for nær barnevognen, er hun på pletten og stiller seg i mellom med det samme. Etterhvert begynner hun også å bli mer tilfreds med Mads og meg som omsorgspersoner og slapper av når babyen gråter i stedet for å engasjere seg vilt og hente alt fra puter til jerntabeletter til den stakkars lille. Fascinerende er det at det virker som hun hører forskjell på gråten, eller kanskje hun leser oss? Om Helle våkner og er sulten, går Fryd straks og legger seg i sofaen hvor jeg pleier å amme, trøtt grinerunge gidder hun ikke engasjere seg i det samme gjelder bæsjebleie, men om Helle gråter og Fryd engasjerer seg med litt lav hale og fortvila blikk eventuelt med en koseklut i kjeften - da har vesla vondt i magen og du kan banne på at det kommer en kjemperap eller gigapromp om ikke så lenge. Det eneste vi må passe på er at Fryd av og til vil dele sko med Helle når Mads kommer hjem eller vi får besøk. Sko hentes og slippes av og til rett opp i bagen og selv om det vel neppe står om livet innbiller jeg meg at det ikke er direkte behagelig å få en sko str 45 rett i fontanellen. Kort oppsummert: livet smiler og vi nyter det i fulle drag. Min lett mørbankete korsrygg begynner også å komme til seg selv og vi er stadig ute og spaserer. Når vi bare får på plass babysete i bilen er vi nok tilbake på trening fort som en svisj og det ser vi fram til! October 24 En smak av det ordentlige livetHer går livet i en stillferdig sus og dus. Personlig synes jeg det er 10 ganger mer slitsomt med valp enn baby.
1: valp tisser og bæsjer på gulvet ditt og når du skal tørke opp stikker den av med skurekosten og angriper skurefilla - baby benytter bleier med ditto innstallert bleiebøtte (investering til 299,- som jeg gladelig hadde betalt 10000 blanke for).
2: valp sover ikke i tre timer, står opp for å spise og drite i en time eller to for så å sove tre timer igjen
3: valp er mye smartere, lar seg ikke stimulere av å kikke på veggen i bagen sin
4: valp kan gå, løpe, hoppe, balansere i vinduskarmene og klatre på møblene - baby totalt immobil, selv en snegle kan ha full kontroll på en baby
5: valp kan bite - baby har ingen tenner
6: valp kommer seg lett inn i skap, oppvaskmaskin og vaskemaskin - baby ikke i nærheten
7: valp kan hoppe opp på bordet når du spiser - baby ikke i nærheten
8: hold av valp kombineres vanligvis med full yrkesaktivitet - hold av baby utløser lønn fra staten Norge for å kose seg i sengen med liten velduftende Helleduss fra morgen til kveld.
9: valp utløser ikke omsorgsinstinkt fra samboer - snarere tvert i mot som krever ekstra innsats fra valpeholder for å veie opp for valpeulempene
10: valp genererer ikke kaker og ferdiglaget middagsmat fra besteforeldre - baby generer alt mulig av hjelpe og støttetiltak, bare å ønske seg fra øverste hylle.
Konklusjonen er at baby så langt i livet passer seg selv. Trenger bare litt pupp og ei bleie i ny og ne for å være fornøyd. Helle tilbringer dagene med å sove, spise, drite, kose, kikke litt og lytte litt. Helle er definitivt vår beste ide, det er helt fantastisk og det beste er at det blir bare bedre og bedre for hver dag. Og så moro som det er, skjønner ikke hvorfor ikke vi fant på dette før. Men det er litt stille kanskje? Ungen sover jo døgnet rundt og det er jo grenser for hvor meget man kan støvsuge i en to-roms (Nå skal det dog sies at man lett kan slå ihjel tre timer med å bare kikke og stryke litt på sovende baby). Intellektuelle aktiviteter funker dårlig, er far far away i ammetåka og passer best i oppvasken. Og sånn som jeg savner Fryd! Fryd er på bondegårdsferie fordi Helle valgte å føde seg selv midt i Mads eksamensperiode. Vi tenkte at synkronisering av gamle hunderutiner og nye babyrutiner sammen med hjemmeeksamen på papsen og hormonrush på mamsen kunne bli en smule for mye for oss alle. Men i dag kom Fryd og Besteforeldrene på besøk på vei til hytta. Fryd var tjukk og blid og suste rundt her med pute i kjeften og var så fin så. Veldig fascinerende å se hvordan hun nærmet seg Helle. Det var helt tydelig at hun ikke helt forstod hvordan hun skulle forholde seg til den lille tingen og hun tok det litt i porsjoner. Først var hun bare innom og nufset litt av og til, men etterhvert stakk hun snuta opp i bagen i stadig lengre perioder og slikket Helle litt på hendene og i ansiktet før hun avreagerte med litt putebæring igjen. Hvis Helle laget en lyd spisset hun ørene og kikket og måtte bort å nufse litt. Hun var nok ganske masete og tøffet mye rundt, men jeg lot henne bare holde på. Alt er nytt for Fryd også; leiligheten er ny, jeg er ny, Helle er ny og hvor er det egentlig hun bor nå om dagen? Jeg forstår godt at hun blir litt forvirret i hodet sitt og ville ikke lage noen konflikter. Nå er Fryd på vei til hytta for lyngløp i en uke. Godt å vite at hun har det bra, men herrejemini som jeg savner den bikkja. Fredag kommer hun hjem igjen - det blir godt å bli alle fire! October 22 fire i flokkenTidlig fredag morgen valgte vår lille verdensvinner å trekke ut proppen å la vannet gå. Man blir jo litt forfjamset, men vi kom oss nå på sykehuset etterhvert. Hodet satt som en plugg, så her var det bare å dra hjem for å vente på at riene skulle komme ordentelig igang. Egentlig en veldig fin måte å starte fødselen på, for vi fikk litt tid til å forberede oss både mentalt og praktisk - vi rakk både å kjøpe barnevogn, gå tur med hunden, sove litt og spise litt før det braket løs. Det kjentes selvsagt ganske merkelig å handle barnevogn mens man pr. def fødte. "To ukers bestillingstid, ehhh, det blir kanskje litt lenge... vi må nok ha den med nå." I halv seks tiden begynte Fryd å bekymre seg alvorlig over mine rier. Selv syntes jeg det fremdeles gikk greit, men Fryd klynket og bar seg, gikk i ring og skrapte på mor så vi fikk levert henne til pass. Mads kom tilbake og fortalte at hun hadde løpt rett inn og spist opp all maten til pudlene og vel forvisset om at mitt hjerte hadde det bra kunne jeg sette i gang med føding for fullt. Tidlig lørdag morgen kom lille Helle til verden godt hjulpet av min fantastiske mann, en strålende jordmor, en legedame jeg ikke ante var med på festen og en sugekopp fra indre hælvte som ALDRI skal stikkes inn down there igjen. Fastlegen hadde rådet meg til å medbringe to små skilt: et der det stod "Broren min er advokat med spesialitet i fødselsrett" og et som sa "Jeg vil ha epidural". Vel, advokatbistand fikk vi aldri behov for og epidural kom visstnok ikke på tale pga jeg kom til å trenge alle riers maksimale kraft. Alt gikk rimelig greit i noen timer helt til gulldokka stanget i bekkenbunnen, her var det stopp - bom stopp. I helvete som jeg sleit med å få den ungen ut og i helvete så vondt det gjorde. Forsøkte meg først på ubrukelige gladkristne trøsteteknikker som "Det er sikkert verre å knuse en hånd", men gikk etterhvert over til å kun konse på ordet "UT", mantraet over alle mantra, og i følge Mads brukte jeg denne kommandoen flittig. Litt komisk, men bedre å bruke kommandoord fra runderingen enn å kjefte på jordmoren i alle fall:) Det var ikke helt lett, spesielt siden jeg ble velsignet med en såkalt "ryggsmertefødsel" der ungen ligger med ansiktet fram og presser bakhodet på halebeinet til sin oppofrende mor mens den langsomt snur seg rundt. Jeg fikk etterhvert grusomt vondt i rygg, hofter og ben og plagdes med serierier slik at jeg ikke fikk hvile mellom riene, og etter halvannen time med pressrier kom damen med vakuumet. Jeg hadde bestemt meg for at ungen skulle være ute til fem og klarte det nesten: 05.09 var hun der - gråblå og glatt, helt perfekt og helt lik pappaen sin akkurat slik jeg ønsket meg. Snart lå vi alle tre i en dobbeltseng. Lille Helle smattet fornøyd på pupp med hundehår i munnviken og på lua (merkelig, trodde ikke de hadde hund på Bærum sykehus) og verden fikk en ny midte. Hun hørte til med en eneste gang. Det var nesten som å treffe igjen en gammel venn du ikke har sett på lenge, plutselig er det som om vedkommende aldri har vært borte, alt er som før men du vet at dere har mye nytt å snakke om. Siden da har dagene bare flytt av sted. Alt kjennes så viktig og begivenhetsrikt ut og jeg kan ikke fatte at det bare har gått noen få dager, Helle har jo alltid vært her - har hun ikke? Er hun virkelig bare fire dager gammel? Søndag kveld fikk Helle og Fryd hilse på hverandre for første gang. Vi tok Helle ut rett utenfor inngangsdøren til sykehuset og lot Fryd svinse rundt. Jeg tror ikke Fryd skjønte så mye. Instinktivt ville hun selvsagt apportere litt på den fine fleece-dressen til Helle (en halvmeter for lange armer på den dressen). Hun tøffet rundt og hilste på alle hun så slik hun vanligvis gjør og inne i mellom var hun bortom og nufset Helle litt i ansiktet. Da vi la Helle opp i barnevognen var hun veldig oppsatt på å hoppe opp og kikke inn der Helle lå. Jeg tror det skal gå helt fint. Akkurat nå er Fryd hos de gamle fordi vi fryktet at det kunne bli litt mye med en baby, to sylferske foreldre og en overstadig logrende bleietyv på en gang så hun får være borte noen dager til vi har funnet rytmen. Jeg savner Fryd noe helt vanvittig og føler at vi ikke kommer ordentelig i gang med vårt nye fantastiske liv før Fryd også er her. Gleder meg til vi kan være sammen alle fire. Men nå, nå må jeg gå og se litt på Helle som sover på brystet til pappaen sin. September 23 spor - endeligFikk sutret meg til å bytte ut skogdag med spordag, tror Fryd var svært fornøyd med litt ordentelig ærbe igjen. Hun fikk tre ganske korte og enkle spor. Først et godbitspor på ca 100 m der kråkene spiste alle godbitene - mao et kråkespor. Kråkesporet gikk på et bittelite anleggsområde med mange underlagsskifter - gress, grus, søle, pukkstein, asfalt, brostein og pukkstein igjen. Mange vinkler og snirk, omtrent en time gammelt. Hun klarte det ganske bra. Spor to var et spor rett frem på asfalt, kanskje 50 m med to gjenstander, halvannen time. Hun tok et ufattelig fint oppsøk, men sleit med selve sporet - mte pendling og ut og inn av sporet. Vi må tydeligvis gjøre noe med slike asfaltspor på åpne plasser. Siste spor var 2-3 timer gammelt, godbitspor på plenen. Jeg ble rent nostalgisk da vi gikk det, husket plutselig på lille vaplen som puslet spor på gresset. Hm, trodde aldri jeg skulle få noe som liknet på varme følelser for Fryds valpetid, det er utrolig hva tidens tann kan gjøre. Godbitspor funker svært bra. Jeg ser at hun har fått en tendens til å ta noen små utstikkere inne i mellom, ikke noe stress men ikke nødvendig heller, så tenker at det kan være greit å gå tilbake igjen for å stresse på nøyaktigheten og primærsporing. Fryd ble trett av sine små spor:) September 19 Vi leverI landet der ingenting skjer har hovedkvinnen den siste tiden valgt å fordype seg i mismot og selvmedlidenhet kombinert med en slags trenings- og hundeutviklingstørke. Høstsemesteret startet med to skjellsettende erkjennelser: 1) jeg er i ferd med å produsere en doktorgrad og 2) jeg er i ferd med å produsere et barn. Begge deler kjentes positivt overveldende og oppløftende og gav en enorm energi sammen med totalt fokusskifte fra hundetrening. Selv om det er gøy å trene hund, så var det faktisk godt å etablere nogenlunde normale arbeidsdager som ikke innebar oppmøte i purkotten for å kunne gå tidlig til trening, "middag" på Bjølsen Shell på vei til trening, parkeringsplassjakt i bydel St.Hanshaugen etter trening (en aktivitet kun for den gale optimist) og ekstra natteøkter ved pc'en for å gjøre det jeg burde ha gjort mens jeg tilbrakte tid på trening. Mitt arbeid gjorde meg glad og var mye mer spennende enn evindelig rundering som i vårt tilfelle likner mest på rundtomkringering. Så falt de fysiske skadevirkningene av gravididet sammen med det generelle fysiske forfallet som har pågått i noen år, og jeg ble i rask rekkefølge rammet av et sviktende sovehjerte, vondt kne og sylte stappe forkjølelse. Jeg innså at det ikke lenger var tid for aktiv redningstjeneste og dermed ramlet jeg ned i mitt selvmedlidenhetshull. Det er litt demotiverende å trene som en gal i 2 år helt til hunden blir fysisk kaputt, trene som en ekstra-gal i to nye år og så blir man selv fysisk kaputt. Jeg kommer jo aldri ordentelig i gang med mine redningsambisjoner, sukk, sukk og dobbeltsukk. Følte at hundetrening hadde ingen hensikt og ville bare etablere et liv halvt liggende på sofaen der jeg strikket og lyttet til regnet med hunden pent anbrakt på teppe. Mads måtte være hjemme hele tiden og vi måtte spille vekselvis Ole Paus og indiske vedahymner, hvis ikke begynte jeg bare å grine. Utstrakt grining er tydeligvis en psyksisk skadevirkning av graviditet og et menneske som kan finne på å ta til tårene på muntlig eksamen i rollen som sensor fordi studenten er nervøs og gjør det dårlig, er kanskje litt ekstra utsatt? Det grines i alle fall en del om dagen sammen med aktiv strikking. Av frykt for at ungen skulle komme til å fryse ihjel på midtlinja, har jeg faktisk produsert en hel kolleksjon av plagg i ull. I følge min mor, som neppe kan sies å være oppfinneren av begrepet positiv forsterkning, er plaggene hverken særlig pene, ikke pent strikket, alt for store, garnet er ikke mykt og ikke særlig slitesterkt - "Dette er ikke noe å bruke i gummistøvlane, det kan jeg nå si med en gang." Vel, vel, inntil min mor kom på besøk var jeg ganske så stolt av babykolleksjonen og jeg holder på å gjenopprette stolthet. Men skal små babiser virkelig gå med gummistøvler? Siste krone på strikkeverket er et benplagg i ikke mindre enn tre farger i et slags stripemønster. For å skape god karma og motvirke jordmor og fastlegens dystre spådommer om ekstra stort barn + ekstra liten mor = mulig komplisert fødsel strikket jeg herligheten skikkelig liten, mindre enn den minste størrelsen. Om det viser seg at buksen er for liten begynner jeg i alle fall å grine, for det har vært et ufattelig strev med å strikke babystrømpebuksefot. Etter å ha strikket foten syv, jeg gjentar syv, ganger der det beste forsøket resulterte i noe som liknet på babystrømpefot bak fram og det nest beste forsøket ble en ganske fin babystrømpefot fremdeles bak fram og nå med helen på oppsiden av foten, konkluderte jeg med at oppskrift var en blanding av totalt upedagogisk og direkte feil, og laget min egen oppskrift som etter et par like håpløse fotforsøk endte med at strømpebukse ble en stilongs. En lang stund levde jeg i frykt for at babystrikkestrømpebukse ikke gav god karma og liten baby, men i stedet var et skikkelig ondt varsel om at jeg skulle føde en diger unge som att på til hadde føttene bak fram. Men alle dystre spådommer og onde omen er hermed gjort til skamme: ungen er målt på UL og er slettes intet digert dråg. Den er heller litt liten, kanskje så liten som en smurf? Til gjengjeld har jeg en svær morkake som buler ut som en tykk amerikansk vaffel midt på min vom. Vår datter liker også å posisjonere seg høyt, så når jeg har følt at jeg har hatt ungen oppunder drøvelen er det slettes ikke pga digert avkom men høytsvevende avkom. Gynekologen mente dog at selv om hun ligger høyt og fritt, har hun siktet seg helt korrekt inn mot bekkenet og fæl fødsel er avlyst. Phu! Ut i fra den uryddige haugen med knokler som viste seg på skjermen var det litt vanskelig å se hvilken vei føttene stakk, men jeg er egentlig ikke lenger urolig - så lenge baby ikke har hundeallergi kan føttene peke hvilken vei de bare vil. Om jeg har vært mismodig, har Fryd vært ganske misfornøyd i det siste. Det er slettes ikke lett å bli anbragt på teppe når man er vant til å rundere (les fly beina av seg) tre ganger i uken, gå lange og vanskelige spor 3-4 ganger i uken og få halvannen mil på treningsfrie dager. Vel, helt inaktive er vi ikke. Formen er fin og vi går stadig på tur, men det blir ikke helt det samme for en hardtarbeidende labbis. Spor kan vi ikke lenger drive med, av frykt for å ta en Halvor, men i det siste har vi begynt å gå godbitspor på jordene. Det funker fint; det er aldri galt å repetere, Fryd blir mett&fornøyd og den digre hvalen kan utmerket godt følge tempoet. Vi har også gått noen teiger. Jeg synes Fryd fungerer veldig fint i teigen; hun er lett å dirigere hit&dit og søker veldig fint. Ellers har hun blitt en racer til å sitte på fløyte. Jeg har forsøkt å sette det inn i runderingen uten den helt store suksessen. Det funker fint så lenge skogen er aldeles tom, men hun er en jævel på å skjønne når vi har lurt ut en fig og da er det ingenting som kan stoppe toget. Legger opp til korte runderinger, rett ut og rett på fig, men det er så fryktelig lett at hun smetter avgårde i rundtomkringering. Ja, ja, om hun likner på sin far kommer hun til å roe seg litt ned når hun blir ti år. I går gikk det faktisk bra. Stakk over på første slaget og fikk figurant, men etter det gikk hun mange veldig fine tomslag med supre passeringer. Hun ble ganske fort sliten, det er fascinerende hvor fort søkskondisjonen faller. Men det er jo greit, spesielt om det holder henne litt nede:) Jeg merker også hvor mye mer jeg gir av meg selv når jeg er glad og det bedrer definitivt kontakten. Så, vi er i live og holder koken på et vis. Nå går det snart mot permisjonstider og det ser jeg fram til - satser selvsagt på full friskhet hele veien inn og følgelig mange fine høstdager med Frydefulle i skogen. August 15 teigDagen startet med en bil på felgen. Æsj, blir alltid satt ut av sånne bilgreier fordi det alltid koster en halv månedslønn og tar minst en halv arbeidsdag å fikse. Hell i uhell (eller årsak til uhell?), hadde jeg parkert like utenfor Ila dekkservice, og ved hjelp av en burk punkteringsskum var bilen snart i kyndige hender. De kyndige hendene poengterte at punkteringsskum var kun bortkastede penger pga det satt en spiker i dekket. Sikkert riktig det, men hva skulle jeg gjøre, da? Bære bilen? Jeg var jo selvfølgelig ikke kvinn om å få løsnet de hersens mutterne som holdt det flate dekket fast. Og hvorfor streve med slikt, egentlig når det finnes ditto spesialkompetanse rett rundt hjørnet. Historien endte på beste vis; dekket ble fikset for totalt kroner 298 (inkl. "unødvendig" skum) hvilket faktisk er langt unna en halv månedslønn, selv for en stipendiat. Fiksingen tok bare fem minutter - hvilket er et stykke unna en halv arbeidsdag - selv for en stipendiat. Strålende fornøyd med tingenes tilstand og det bar til skogs for å trene. Vi gikk på aksjon på mandag, derfor ville jeg fylle på motivasjonen hennes med funn i teigen. Fryd går veldig fine teiger om dagen; hun jobber akkurat passe stort ved at hun drar avsted men viser seg/tar kontakt med meg omtrent hvert minutt. Farta og intensiteten er det ingenting å si på. Vi fant først en soppplukker. Vi så ham begge et stykke unna og jeg så at hun ble litt usikker og kikket litt på ham; det var en diger kar som gikk på underlig soppvis. Derfor tok jeg henne inntil meg en stund og lot henne sitte litt og høre på at han gikk omkring 100 m nedenfor oss, jeg ville jo ikke risikere at hun definerte ham ut. Noen kvistknekk senere var hun veldig keen på å komme avgårde og vi fikk en kjempefin melding. Veldig bra å få trent på folk som "ikke er med". Vi fortsatte i fint driv, Fryd gikk i store buer foran meg. Om terrenget passer, faller hun ofte inn i et slags runderingsmønster når vi går teig. Det er jo høvelig og jeg fosrøkte å teste ut hvor mye jeg kan styre henne i terrenget med skuldrene mine. Det var kjempelett å snu henne på 30 m avstand ved å bare vri litt på meg. Vi gikk omlag 20 min før fig. Jeg så at hun slo på Tore, og hun kom for å hente meg slik hun av og til gjør i teig. Jeg lot som jeg ikke forstod og fortsatte bevisst med mitt; her trenger hun faktisk litt mer selvstendighet. Fin melding og super belønning med KOng Bubba. August 13 ...og vi runderer spor...Søndag trente vi på Stallerud. Ønsket meg samme opplegg som på torsdag med tråkk første del av løypa og figurant i jomfruelig terreng for å lære henne at det godt kan ligge en fig utenfor alle sannsynlige hundenesemerker. Fryd føk som en villmann omkring og jeg begynner virkelig å bli lei, for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få kontakt med trollet. På vindsiden blir hun borte vinter og vår når det er fert i terrenget og hun kommer gjerne inn fra motsatt side, på lesiden bruker hun sporet aktivt og brekker av på spor. Det er jo smart og effektivt og selvsagt et luksusproblem, men rundering er altså ikke teig og det er kjipt å stå på midtlinja uten hund. Jeg har forsøkt mye forskjellig og ingenting ser ut til å funke 1) stoppe henne, korrigere - har null effekt, 2) la henne være litt vill og varm - gjør at hun holder lenge, men det ser ikke ut til å løse problemet selv om samarbeidet alltid blir litt bedre etter noen hundre meter. Jeg begynner også å lure på om hun faktisk selvforsterkes av å få springe rundt og sniffe høyt og lavt, 3) belønne på midtlinja fungerer sånn halvveis, 4) ikke belønne på midtlinja men belønne gode slag med å la henne få gå - hvordan skille gode og dårlige slag når hun allikevel belønner seg selv og stikker over på eget initiativ, 4) få figuranter og ikke gi figurant før hun går bra - mistenker igjen selvforsterkning + vanskelig å få lagt ut så det blir god effekt, 5) mange figuranter for skikkelig styring - nada effekt pga pelsen skjønner utmerket forskjell på tomt og fullt, problemet med gigaslag blir værre når hun slippes løs igjen pga hun har fått økt tro på at det er noen der og da kommer hun i alle fall ikke tilbake 6) tomt i tråkka terreng og funn i jomfruelig for å lære henne at det er liten vits i å endevende hele skogen pga liten indikasjon på folk. Hun hadde ingen problemer med overgangen fra tråkka til utråkka denne gangen, men selvsagt fant hun fig på spor selv om han hadde gått ut i en gigabue. Flott at hun fikk belønning for å være ulydig og dra over på eget initiativ for å plukke opp et spor i fra intet etter at hun virkelig hadde lett og lett og strevd og strevd med alle sporene flere hundre meter + løpt skogen på kryss og tvers, det lønner seg for hunden å stå på sitt...  Kan ikke skjønne annet enn at jeg må tråkke hver pokkers gang og legge opp til sikre overværsløsninger hele tiden, det er jo lett i Maridalen (not). Jeg har vært søple lei av rundering i månedsvis, men nå - nå gidder jeg virkelig ikke mer. Taktikken nå er å la problemet løse seg av seg selv ved simpelthen å gjøre noe annet. August 06 back on trackFryd gikk fra 24-7 i Hol-Nirvana til absolutt stillstand i Tigerstaden. Grunnen er at jeg den siste uken har vært gravid. Det startet så løfterikt på torsdag hvor jeg innredet hjemmekontor og så fram til ekstrem produktivitet kombinert med verdens største klesvask. Skrev da også nesten 3000 populærvitenskapelige ord til studenttidsskrift og var svært så tilfreds med meg selv. Pauset med en dugelig tur i marka og kom hjem usedvanlig sliten og ganske så røten. Skyldte på varmen og avviklet hjemmekontor til fordel for sofatilværelse hvor jeg fordypet meg i gravidelitteraturen. Hadde kommet meg halvveis gjennom den deprimerende listen over plager og komplikasjoner i svangerskapet da det slo meg at det nok er mye sunnere å henge i ei sporline gjennom svangerskapet enn å lese gravidelitteratur. Leser man om lus, klør man jo ofte littebitt, og selv om jeg ikke kunne oppdage en eneste liten åreknute begynte jeg faktisk å få vondt i ryggen. Desuten er jeg litt småskeptisk til kvaliteten på disse bøkene. Her er feks et godt råd mot hyppig vannlating: "Du kan også forsøke å redusere på inntaket av kaffe, te og alkohol som alle er vanndrivende drikkker." Seriøst? Det var jo i alle fall oppløftende. Jeg trodde mine dovaner var håpløst overlatt til det faktum at ungen liker å bruke min blære som sin sittepute, men jeg kan altså minske problemet ved å drikke litt mindre øl. Hm, skeptisk. Jeg må innrømme at jeg feiret vår godkjenning med en slurk Jäger-Te på HK, men jeg synes det er litt pussig at den slurken skal være ansvarlig for 15 toalettbesøk/time en måned senere. Hver gang jeg reiste meg fra mitt puterike, gjorde det da også skrekkelig vondt i ryggen og etterhvert også i magen. Magen bulte ut i alle retninger og jeg kunne formelig se og høre den vokste. En jakke som passet fint på morgenen var vitterlig nokså snau på kvelden! Scary! Dette var hverken nært, fint eller vakkert, ingen boblende følelser i magen som små sommerfuglvinger som slår. Følte meg mer som fødekvinnen i Riket. På et tidspunkt var jeg faktisk litt redd for at jeg fødte, men kom fram til at det ikke gjorde så vondt + jeg hadde ingen rier gud skje lov, så det måtte heller være ungen som este opp i varmen. Stå var vondt, sitte var vondt, ligge var vondt, gå var vondt, bøye bena var vondt, strekke seg var vondt og det hjalp ikke en gang å spise is. Forsøkte å trøste meg selv ved å resitere diktet Visst gjør det vondt når knopper brister for meg selv, men det hjalp ingen ting fordi jeg ikke husket diktet. Brukte derfor mye av helga til å finne levelig stilling til å oppbevare kroppen i. Kom fram til snegleposituren jeg så kreativt innstuderte i dramatimene i 6. klasse på Bokemoa barneskole. Tenk, all kunnskap kommer til nytte en vakker dag. Ikke et vondt ord om den norske skole; man lærer kanskje ikke å regne så bra, men man lærer å overleve. Søndag våknet jeg med blåmerker over hele magen og en skikkelig dump, som med bare litt overdrivelse nok kan kalles et slags hull, over navlen. Ingen smerter i ryggen og knapt nok vondt noe sted. Bare skikkelig stiv og støl i magen, betraktelig større på midten, vondt å skifte stilling, bøye seg og bedrive troppsturn, men jeg kunne utmerket godt vagge ut på en tur i gatene. Nytt ganglag dog og lettere slitsomt var det. Mandag var vi på vanlig rutinekontroll hos min fastlege som er en blanding av Trond Viggo Torgersen, Dr. Phil og Yoga-guru, lett krydret med innslag av vanlig vimsete, glemsom og hyggelig almennlege som skriver gode helseråd på gule lapper. Han kunne konstantere at Nora har brukt helgen til å ta et svalestup ned i bekkenet hvor hun har landet med hodet først. På sin ferd har mitt antatt storvokste avkom gjort baklengs salto med dobbel skru, hoppsan heisan, trippel svisj, piruett rundt egen akse og dobbel russer slik at jeg fikk en og annen muskelbrist i magemuskulaturen. Siden jeg til daglig bruker denne muskulaturen til å holde kroppen i nogenlunde oppreist stilling, var det ikke rart at jeg sleit litt meg gangen og trivdes best som snegle. Au, men ikke livstruende (og selvsagt litt pinlig å få så grundig juling av et menneske på 1000 gram...) Dr. Torgerensen-Phil konstaterte at alt stod bra til med mor og barn, lovet meg og Mads evig liv og spådde oss til å bli en lykkelig liten kjernefamilie. Ble sendt hjem med et fast håndtrykk og gul lapp der det stod at neste gang noe slikt skjedde kunne jeg godt ringe ham, legevakten eller føden. Neste gang? Skal det bli en neste gang? Jeg håper at Nora borer seg godt fast der nede i bekkenet, for jeg ønsker meg ikke flere slike snuoperasjoner. I følge min huslege, atferds-stipendiaten, er sjansene for at hun blir liggende opp ned ganske stor, hvem vil vel ikke velge seg en tilværelse der man kan sprelle fritt med bena? Basert på helgens sviktende form + min nye intensjon om å trene bare 1-2 dager i uken, bestemte jeg meg egentlig for å droppe tirsdagens trening. Men muskelbrist heler seg på null komma svisj, dumpen og blåmerkene ble raskt til harde klumper, jeg kunne utmerket godt bevege meg, og da treningen ble flyttet til skogen utenfor kontoret ble fristelsen for stor. Ergo fikk Fryd sjansen til å rundere. Vi tråkket første del av løypa. Jeg glemte å sette på mitt nye lille leketøy; Garmin Foretrex 101 som skal hjelpe meg å holde orden på vimsens were-abouts, det var dumt for det hadde nok blitt en interessant sporlogg og det hadde vært gøy å se hvor langt hun faktisk løper på en 400 m. Fryd løp hit og dit, hun hører overhodet ikke på meg og ballen betyr null og niks så det er ikke så lett å belønne henne for tendens til samarbeid heller. Det som ser ut til å funke best er å bare la henne sluke en Frolic i farta hvis hun sveiper innom meg. Hun vekslet mellom å gå grisedypt eller brekke av litt tidlig på et av sporene. Hun springer fort og lar seg sende på nytt med like stor entusiasme når jeg først får tak i henne, så det er jo bra. Andre sending går hun alltid rett ut, da har hun jo sjekket at det ikke er noen til høyre eller venstre og kan godt gjøre litt sånn som jeg vil ha det også. Etterhvert kom vi over i jomfruelig terreng og da begynte hun å gå litt trangt, stoppet litt opp og så på meg, og stemplet litt. Dette var svært ulogisk i Frydehodet - her kunne ingen være. Men det var det. Hun fikk sin fig med en ganske hastig melding og så var det slutt på moroa for den dagen.
Det er ikke så gøy å rundere når jeg og hunden er på hvert vårt lag og tøtta har blitt noen hakk for selvstendig på ofseleg kort tid. Tydelig at vi har tråkket alt for lite. Framover må jeg vel bare trene, trene og trene på syyystemet; alltid være nøye med figurantplasseringen og passe på at hun aldri får noen når hun tullspringer. Tror ikke dukkopper er løsningen, men heller la henne selv erfare at det er noen der jeg peker og at det faktisk også kan være noen der hun selv aldri kan tru at nokon kan bu. Og så må vi bli flinkere til å tråkke...
På veien hjem ringte Anders Utkalling. Jeg sa først nei pga følte meg svært gravid og hadde vondt i magen etter treningen. Men etter litt tenking kom jeg på at jeg ikke er så gravid og jeg fikk jo hvilt magen på veien opp, så jeg ombestemte meg og dro avsted. Mannen ble funnet rett før vi kom fram, merkelig følelse å tenke "takk og pris" etter å ha kjørt en time i mørten. Kom hjem etter leggetid for småpiker og da jeg holdt på å ta Fryd ut av buret ramlet det plutselig en dame over meg bakfra, stønnet høyt (stein som en åme) og forsøkte å krype inn i bilen. Fryd ble kjempeglad for besøk i bilen. Ut i fra hissige mannsrop i mørket å dømme, lot jeg damen krype inn, smekket igjen luken og lot overfallet bli av hundelig karakter. Når mannen hadde brølt seg et godt stykke ned i Darres gt slapp jeg hund og kvinne ut, kvinnen sjanglet videre på sin ferd i motsatt retning av brøleapen og jeg lurte på hvordan noen kan finne på å kjøpe seg noe annet enn en vennligsinnet labrador:) July 29 Godt å leveMadsen & Madammen har for første gang siden sommeren 2003 innvilget seg mer enn 4 dager ferie, og har tilbrakt nesten to herlige uker på dette vidunderlige stedet:
Et sted der den store, hvite hvalen kan vandre usjenert omkring i bikini og gummistøvler. Tiden har utelukkende gått med til å dekke mine basale behov som er: Mads, mat og murmel, eller søvn som ordboken insisterer på å kalle det sistnevnte fenomenet. PC-bag og statistikkbøker har samvittighetsfullt blitt brakt med, men har tilbrakt ferien i bilen, uåpnet. Kroppen har funnet sin naturlige søvnrytme som innebærer ca 9 timer hver eneste natt + en liten frokostdupp og ettermiddagshvil. Kjapp hoderegning kalkulerer at det er mer enn dobbelt så mye som de 4-6 timene med nattesøvn jeg vanligvis baserer eksistensen på, og når dette er utsikten fra do:
… sier det seg selv at man får rik anledning til å grunne på hva man egentlig gjør mot seg selv ved å leve et vanlig, urbant liv i evig tidsnød. Dagene har stort sett forløpt slik:
… og inne i mellom har vi hatt rik anledning til aktiviteter som dette:
Fryd har også nytt ferien i fulle drag. Hun har endelig avsluttet røytesesongen og har satt en fin, blank sommerpels som lukter deilig lyng. Jeg tror ikke hun har hatt noe i mot å tilbringe hele døgnet i selskap av både Husse & Matte og å få servert hundevafler på Tuva turisthytte. Noen mål med lyng og fjellbjørk rundt huset innebærer en befriende herlighet for hundepelsen med mulighet for spennende selvaktivisering dagen lang. Luftingen går av seg selv, det er jo bare å åpne døren og la hunden følge med når man selv skal på do. Og er man ikke tilstrekkelig oppmerksom når dyrets behov melder seg, fikser pelsen det helt greit på egen hånd ved å hoppe ut et åpent vindu, gjøre sitt fornødne og deretter hoppe tilbake gjennom det samme vinduet. Glem poser, bånd, sko, jakke og nøkler, trapper ned og trapper opp hver morgen og kveld. All egentrimmen + daglige kløv- eller sykkelturer i fjellet med hyppige svømmepauser i litt over en uke i strekk gjorde at fredag 25.7.2008 ble Hilkans G-Fryd observert fysisk sliten, en helt ny opplevelse vi vil gjemme på lenge. Slitenheten gav seg til kjenne ved at hun den siste timen på dagens fjelltur ruslet bak mamsen på stien i mennesketempo, rastepause ble benyttet til en liten lur helt uoppfordret og da jeg gikk på do på kvelden, valgte Fryd å sitte og vente ved hyttehjørnet i stedet for å benytte anledningen til å strekke litt på løpsfoten. En selsom opplevelse. Jeg synes jo at hun stort sett får godt med aktivisering både fysisk og mentalt, men det er tydelig at kapasiteten hennes ligger på et helt annet nivå, selv om jeg nekter å tro at hun lider direkte overlast til daglig heller. Sporline og bringkobbel har ikke blitt benyttet, og sant og si har det også vært skikkelig deilig å ikke tenke en tanke på trening med god samvittighet. Vær og føre har vært upåklagelig, bortsett fra de to siste dagene da fødekvinnen simpelthen måtte kapitulere pga ekstrem varme. Helt ubrukelig blodpumpe gav helt ubrukelig kropp. Forsøkte å helbrede meg selv vha vann og potetgull, men det hadde liten eller ingen effekt så jeg måtte finne meg i sengeleie med pute under den store magen mens solen stekte som verst. Ironisk nok var en av mine første tanker at jeg var sjeleglad for at jeg ikke var på ukas på HKsør:) Men nå må vi hjem. Det er slutt på fritiden og slutt på hundematen.
Fryd har fått tildelt enorme rasjoner her oppe og sammen med all lyngløpingen, kløvingen og svømmingen har den blitt til omproteinert til praktfull muskulatur. Stælken er definitivt død, Fryd har blitt en stor fin hund som henger sammen foran og bak, ikke engang ørene er for store nå lenger.
Vi får håpe vi klarer å beholde den fine figuren når vi vender tilbake til sofalivet. Vi får også håpe vi klarer å gjemme på den gode roen til langt utpå høsten. Sleipe Mads skal reise direkte til spennende sommerjobb som festivalreporter på roots festival, mens jeg er dømt til tidenes antiklimaks i form av to roms i varm bykjerne uten Mads og mikrokontor sammen med en evinnelig protokoll som aldri ser sin ende. Sukk, hvorfor kan ikke en sommer vare evig? July 15 letedebutDet har vært en travel helg for redningspikene med hele fire utkallinger. Møtte på tre aksjoner og kom i søk på en av dem, så nå har vi altså offisielt debutert i redning. Det kjennes godt å kunne bidra litt. I dag runderte vi litt igjen, må jo fylle på for å holde henne figurantsugen og motivert. Fortsatte med styringsprosjektet. Fig, fig, fig, lot figurant holde henne igjen for å trene på passeringene. Planla et par tomme, men FRyd tok et storslag og blinket inn figuranten som lå et stykke fram. Så da ble det bare et tomt før siste funn som hun tok på spor. Må være forsiktig med avanserende figuranter. Fortsetter slik framover, men litt mer tomt må vi ha så det blir litt moro for pelsepusen. Tempo og retning er storveis, men tror hun går en smule dypt - hun blir jo så vill og varm av alle funnene. Men nå tar vi ferie. Ikke som i traske rundt på ukas eller gjøre alt du ikke har rukket siden jul ferie, men ordentelig ferie på hytta med lange frokoster, gode bøker, lange samtaler med min mann, sykkel- og fjell turer, bading og fullkommen avslapping. Det blir godt! Kjenner at magen begynner å kreve sitt, blir ofseleg sliten, svett og andpusten om dagen. Er spent på hvordan formen er når vi vender tilbake i august. So long! July 10 Vi lufter VestenMøtte på trening til koserundering i nystrøket vest, ny trekant, nytt bringkobbel og sågar ny tennisball! Var egentlig mest opptatt av sykkeltur før trening. Fryd trives dårlig i springeren og vi må trene litt før vi skal sykle på Rallarvegen i neste uke. Trodde jeg kjørte smart taktikk med å la henne løpe med tennisball i munnen for kos og hygge. Funket brillefint helt til hun mistet tennisball og brått løp i motsatt retning av kjøreretning. Resultat: sykkel og syklinne over ende, sykkel over hund som heldigvis dro seg ut av selen. Øra lå ikke mindre flatt da vi fortsatte... Det går helt greit, men jeg vil jo helst at hun skal mollkose seg. Vi får kjøre noen korte Frolicrunder, forhåpentligvis med bedre hell. Runderingen gikk bedre. Må bare poengtere igjen og igjen hvor deilig det er å bare rundere litt, sånn for gøy. Det viktigste kortsiktige målet nå er vel bare å holde henne figurantsugen og motivert. Langsiktig må vi jobbe retning og styring. Startet derfor i dag med tre funn rett ut og to tomme som jeg belønnet selv med ballen. Siden hun er så kroppsspråksfiksert, vil jeg prøve å bli tydeligere på midtlinja ved å sette meg på huk når jeg vil ha henne inn til meg, startet med det i dag. Full fisefart fra start til mål, rette utslag og fine tomslag. En kort og morsom økt. Hva skal vi gjøre nå, egentlig?Sakte, men sikkert siver det inn at vi faktisk er klare til dyst. Det kjennes digg! Jeg må innrømme at jeg trengte noen dager til restitusjon etter HK. Har ikke gjort noe særlig hunderelatert untatt å støvsuge hundehår (er det noen som vet når de har tenkt å slutte å røyte i år?) og sy hundeførermerket (ja, sy!) på min flunkende nye beredskapssekk. Etter tre netter med ordentelig søvn og to dager med fullstendig hvile begynte kroppen å likne på seg selv etter ukas arbeid. Helsemessig syntes jeg uka gikk overraskende bra. Ingen bekkenslark eller ryggsmerter å snakke om. Jeg tror det er vidunderlig gravidetrim å spasere i skogen med sin glade hund. For sikkerhets skyld hadde jeg investert i ergonomiske gravidestøtteprodukter til 1000 spenn på Medicus Plessner i form av bekkensnurpebelte og supersåler. Damen i butikken så litt forskrekket ut da jeg fortalte om mine friskus planer. Hun treffer sikkert bare de som kreker seg fram på krykker, og jeg kjente på en enorm takknemlighet over frisk kropp da jeg syklet hjem med alle handleposene. Konklusjonen er at gravid på ukas arbeid ikke er spesielt mye mer anstrengende enn en snartur innom Barnas IKEA for å kjøpe stellebord. Nå skal det riktignok sies at det siste er fryktelig anstrengende og selv om jeg hadde en fantastisk uke på HK tror jeg ikke jeg vil satse bevisst på kombinasjonen gravid i 6. mnd med ukas arbeid ved en senere anledning. Men nå er det over, og langsomt synker det inn at vi pokker'n meg har klart det! Jeg ser virkelig fram til nesten to år da vi ikke trenger å stresse med prøver, men bare kan kose oss med det vi liker best å gjøre:) Gleder meg også til å se hvordan Fryden utvikler seg framover. Vi har masse å trene på. Lydigheten er jo et stadig tilbakevendende tema. Kan vi få det til å bli gøy, mon tro? I runderingen har jeg tenkt å rusle et år tilbake i tid og trene retning, styring, retning, styring, retning, styring. Masse funn, fig der jeg peker, passeringstrening og en langrundering av og til. Spor synes jeg vi har rimelig god dreisen på, men jeg har lyst til å jobbe videre med oppsøkene. Fikk masse god hjelp og inspirasjon på HK for hvordan jeg kan jobbe med oppsøkene og påsettene etter gjenstand spesielt. Fikk også lyst til å utvide repertoaret med å trene inn frie oppsøk, tror det kan passe oss godt og det virker til tider fryktelig praktisk. Søk langs vei er et tema jeg har lyst til å trene mer på. Her har jeg også lyst til å lære inn en søkemåte der hunden går i terrenget uten å bli sendt ut hele tiden mens jeg går på veien. Og så må vi selvsagt øve på teigsøk; lære å lese hunden bedre og gjøre taktisk gode vurderinger under ulike forhold. En annen ting vi må trene på, er melding på gjenstand. På øvelsen onsdag apporterte Fryd en jakke figuranten hadde lagt ut. Jeg brydde meg ikke noe om det. Hun hadde gått mange timer i søk + at hun de seneste dagene hadde hatt en ganske demotiverende meldingsjobb. Jeg tør, pga omstendighetene, ikke å påvise i line. Det går helt fint for Fryd melder bare på nytt om fig er passiv og jeg ikke er der når hun kommer fram. Men i teigene hvor hun går stort og får lange overværsløsninger får hun noen solide løpeturer fram og tilbake mellom figurant og tjukkebolla. Etter flere dager med slikt tenkte jeg at hun kanskje valgte en snarløsning. Dagen etter meldte hun da også fint på sekk. Men på mandag dro vi en snartur ut for å ta noen bilder av gulldokka i fullt redningsutstyr. Jeg slang ut en järvenduk for at hun skulle ha noe å søke etter/melde på og Fryd apporterte med noe møye det kjempestore løsbittet. Vi tok tak i det med en gang og jeg festet duken i et tre for å hindre henne i å apportere; fin melding. Vi tok noen repetisjoner der jeg senket duken lenger ned mot bakken, satte den mot treet og så la den på bakken ved treet, hele tiden fine meldinger uten å nøle. Slang den så ut på et nytt sted noen meter fra treet og duken ble brått til en kjempestor dummy som måtte apporteres. Den lå så nær at jeg kunne korrigere henne for å bite i den og etter litt tenking tok hun bittet. Vi kjørte noen repetisjoner, men helt sikker ble hun ikke. Det er alltid så gøy når man får slike a-ha opplevelser: jeg har trodd at Fryd har lært seg å melde på ulike gjenstander, men Fryd har lært seg å melde på ting ved trær. Vi legger jo alltid gjenstandende ved trær, gjør vi ikke det? Vi får ta noen slike meldingsdrypp framover. July 05 Vi har rykket frem til start!Fryd har fått seg ny vest! Det er en fin gul redningsvest. Vi er ganske så stolte av den vesten der, altså! Det kjennes både skummelt og rart at vi er godkjente, men aller mest er det morsomt og gøy. Vi har hatt en super uke på hovedkurs. Vi startet på lørdag med prøvespor. Fikk vårt beste oppsøk ever mellom ku-rukene og noen minutter senere stod jeg med fire små ting og et stk sur t-shirt i en svett og nummen hånd. Jeg trodde aldri man kunne bli så stolt over et lite armbånd, en taustump, et lite tøystykke og en skumgummibit. Deretter tråklet vi oss gjennom uka dag for dag og kom altså i mål med alle nødvendige signaturer i blåboka. Tusen takk til Ola &Gry + hele laget som gjorde uka til en fest. Vi har mistet noen kilo og vunnet noen myggstikk, gått spor og teig, truffet mange hyggelige folk og ikke minst har jeg kost meg med den herlige lille hunden min som virkelig er en sann fryd. Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på neste etappe, men nå: nå skal vi hvile! |
|||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
